Alle bilder er fra Valldalen, en dag tidlig i august i år      (klikk på bildene  –  se slideshow)

Like nord for fjellbygda Røldal, ligger Valldalen, en naturperle av et område.  Mens det opphavelige Valldalsvatnet var rundt to kilometer langt, ble det etter oppdemmingen lengst sør i Valldalen på 1960-tallet dannet en ny innsjø 10 kilometer lang, som demmet ned mesteparten av dalføret, tidligere benyttet til seterdrift. Langsmed hele vatnet løper på vestsiden en grusvei i skrått terreng.

Området har, i tillegg til flott natur, også en for kjennere spennende geologi, med til dels interessant mineralisering.  Et geologisk kart viser flere tilnærmet parallelle grensesoner mellom ulike typer bergarter, som krysser dalsøkket øst-vest, dvs. på tvers av lengde-retningen.  En kjøretur innover dalen skjærer gjennom ulike bergartssoner, som var det en lærebok i geologi.  Men ikke bare det  –  .  Blant disse skiftende bergartene er også brede soner av bløtt fjell, på folkemunne gjerne kalt »råtafjell» (fyllitt på fagspråket) en bergart med et innhold av kalk, som igjen gir grobunn for et ekstra rikt artsutvalg av planter. Tydelig å se fra vegen, og bilen, kan fjellhyllene, rasmarkene og bergskrentene her over lange strekninger minne om et stort «naturens eget steinbed», for ikke å si «hengende hager».   For hobbybotanikere, og geologer med, en attraksjon i seg selv.