England-episoder ’11

DORSET / LULWORTH
 
lang spasertur langs
landeveien opp bakken og
gjennom en campingplass 
men så endelig  -  først
lukten så synet av havet –
der ligger Durdle Door
foran meg  imponerende i
dag som sist jeg var her
som også  i fordums tider
da langveis sjøfarende
gjorde landgang her like
ved sjarmerende West
Lulworth en liten landsby
beliggende der innenfor
Lulworth Cove berømt
ikke bare som et geologisk
fenomen men også for sin
nesten innelukkede pittoreske
lagune perfekt for bading
i sol og sjø og samtidig
base for lokale fiskere
som leverer sin fangst til
byens hotel der jeg i
ettermiddagssol nyter et 
fiskemåltid av rundstekt
pir tilberedt i ovn med
’lokale grønnsaker til før
jeg selv tar turen langs
stranden av rullestein og
rundt til buktens østlige
ende der småbiter av
restene fra en forsteinet
oldtidens furuskog finner
veien ned i ledige lommer
der like ved Lulworth
Military Range med sitt
Restricted Area  & Firing
Range tilhørende Ministry
of Defence & United
Kingdom ’s Royal Navy     

.

DORSET / GOLDEN CAP 
 
i enden av bratte svingete
bakker så smale at de
knapt vises i bakspeilet
ligger landsbyen Seatown
kloss på Devonian Coast
med vertshus og pub
camping og parkering og
ellers lite annet - men i
nabolaget i vest ligger
Golden Cap stolt lysende
som kanalkystens aller
høyest kneisende klippe  - 
jeg følger stien langs
frodige beitemarker der
skotsk høyfjellsfe med
sitt raggete tøffe ytre 
ligger makelig midt i stien
forserer vindbitte trær
med frodig underskog av
kristtorn eføy og kaprifol
når til sist en forblåst
paddeflat topp med gul
blomstring i tornet
buskas og en utsikt som
savner sin like her  -  og
en merkverdighet i form
av arkeologisk utgraving
pr gravemaskin av
fordums innvåneres  
bronsealderminner  -  tar
videre nedoverbakke vest
via St Gabriels Steps og
over på en sti på eget
ansvar ifølge fareskiltets
lite betryggende tekst
dypt gjennom St Gabriels
Mouth med skygge-
elskende fugleredeburkne
og treklatreren philo-
dendron vilt voksende
langs elvefaret med et
lite snev  av regnskogspreg
før jeg spyttes ut der på
en smal strand  bestående
i sin helhet av små runde
steiner som ruller under
sålene for hvert halvt
forgjeves skritt jeg tar
inntil stranden smalner
ytterligere av der like
under klippens høyeste
punkt der hvor klippe-
fotens kampestein danner
et lite nes hvor skarven
sitter med vingene til
tørk og også jeg må sette
meg på vent en times tid 
i påvente av at tidevannet
skal trekke seg ennå mer
tilbake før anledningen
byr seg til å runde pynten
uten livet som innsats og
uten hjelp fra kyst-
vaktens  travle helikoptre
som uten opphold
patruljerer kyststripen
mile for mile på jakt
etter smuglere og ulovlige
immigranter og innfødte
eller enda mer sannsynlig
naive turister  fortapt i
kvikkleiren eller avskåret
av tidevannet på stigende
flo fanget på en strand
som hurtig forsvinner inn
mot veggen av stupbratte
såpeglatte klipper av kalk
og ustabil leire - lite
hjulpet av lommer fulle
av devontidens fossiler   

.

DORSET / LYME REGIS BEACH

sitter her langt forbi
siste skiltet - ’due to 
recent landslide the beach is 
closed for walking beyond this point’  
- etter nylig helskinnet å
ha unnsluppet stein
fallende fra toppen av
hundremetersklippen bak
meg der de i fallet
knustes og splinter
hvinende fôr rundt ørene
- midt oppi dette hav av
utvasket stein ispedd
diverse ulike fossiler av
amonitter belemnitter og
annet som taler sitt
tydelige men stumme
språk om historien de
siste titalls millioner år
helt uten tanke for den
bratte ustabile fjell-
skrenten bak en smal
stripe av strand og neste
klippesprang som sammen
med andre får Englands
kanalkyst til gradvis å
smuldre og trekke seg
bakover mens jeg sitter
uberørt og bare nyter
sekunder før også jeg må
trekke meg tilbake innen
tidevannet på ny slår inn 

.

CORNWALL / LAND’S END

etter strevsomt å ha
stavret meg fram noe
ustø i full storm i fra vest
langs et trakk av en sti
helt ytterst på kanten av
steilt stupende klipper
med velmente men i
praksis lite nyttige skilt
av typen ’keep strictly to 
path’  og ’don’t step 
beyond this point’  finner
jeg endelig ly bak en
kampestein  -  hører og
ser havet bryte hvor
bølger knuses mot 
forrevne klipper der 
vannet gnager år etter år
millimeter på millimeter
av gammel granitt inntil
en dag blokker store som
hus styrter i havet der
ved Englands vern mot
Atlanterhavets  krefter
ytterst ved Land’s End

.

CORNWALL / CORNISH TIN MINES

det sies om tidligere
tiders ‘Cornish people’ at
de var svært så små av
vekst  -  noe som angivelig
skyldes generasjoner med
dårlig ja attpå mangel på
mat  -  men for dem som
fristet skjebnen som
gruvearbeider kom det på
et vis likevel godt med da
stollen ikke bare var lav
men i tillegg ytterst smal
i de eldgamle gruvene der
man hardt arbeidende
med rå muskelkraft som
viktigste innsatsfaktor
siden mer enn tusen år BC 
fravristet berget sine
rikdommer av tinn kopper
og annet der langs
Cornwall’s taggete røffe
kyst hvor synken ble
drevet hundrevis av
meter i dypet også ut
under havet  -  ikke til å
undres at ikke bare
gruveslusken var kort men
også levealderen hans
enten det skyldes maten
eller blodslitet i gruven i
seg selv  -   slik kan jeg
saktens filosofere mens
guiden leder vei gjennom
gamle Wheal Mexico’s
klaustrofobiske nettverk
av ganger under jorden i
Geevor Tin Mine  og der
jeg siden rusler rundt i
ruinene etter forlengst
nedlagte gruver med
spennende navn som
Levant  Wheal Edwards 
Wheal Owles og en myte-
omspunnet Botallack Mine  
udødeliggjort i boka The 
Killer Mine av spenningens
mester Hammond Innes  

.

CORNWALL / ANCIENT TIN MINES

den røffe kystlinjen 
nord av cape cornwall 
standhaftige rester 
av eldgamle tinngruver 
 
halvt nedfalne heistårn 
og smeltehyttepiper 
ruinene av gamle Wheal 
Owles og Wheal Edwards 
 
strødd rundt i landskapet 
sammen med Levant 
og myteomspunnede 
Botallack Mine  -  
 
i strålende dagslys 
et syn for fotografen 
men ingenting for sarte 
sjeler i mørket ... 
 
 
for med ett blir jeg vár
det nesten umerkelige  - 
som eimen av noe usynlig
et ekko av det uhørbare  -
lik tause flaggermusradarsignaler
i rikosjetterende danserytme
mellom eldgamle gruvetårnruiner - 
fornemmelsen av stirrende øyne
blikk som borer meg i ryggen
hårene som reiser seg i nakken  - 
lyden av mann og hans feisel ?
fra Levant ?  fra Botallack ?
noe ligger i luften i kveld ...

.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s