Island – reisenotater ’12

 
ISLAND 08/12  -  REISENOTAT  II

SPRENGISANDUR 
(PR. SUZUKI SISTE UKE I AUGUST)

243 km uten fast dekke
til dels med vaskebrett par excellance
uten bensinstasjoner, uten det meste
uten toaletter, men med hele naturen som avtrede
234 km med sand, grus, singel, stein
med landskaper á la månen, eller kanskje var det mars ?
en skikkelig ørken-’look-alike’, så godt som uten vegetasjon,
sett bort fra mose og lav
kjedelig, nei!
spennende, ja !

islands høyfjellslavasteinørken i naken prakt,
avkledd og sårbar, skremmende og vakker
veien tidvis knapt synlig, andre steder tydelig
lik en åkerlignende fure,
godt merket opp med trestikker, og
i ny og ne et skilt og to
med mils avstand i mellom
kjedelig, nei!
spennende, ja !

ingen mangel på grus her
for den gule caterpillar’en
som jevner veien innimellom,
og som legger rullesteinen igjen
i smale belter langs kantene
av veien eller hva det nå skal kalles
kjedelig, nei!
spennende, ja !

med ett forsvinner den, veien, i vann
men sees igjen på andre siden
der firehjuls-trekkere før deg har skramlet
seg opp elvebredden igjen langs ørten spor
liggende som dype furer i landskapet
ellers nærmest tomt
for kjente referanser
kjedelig, nei!
spennende, ja !

men, alle de store steinene midt i veien,
fra barnehodestørrelse og oppover,
hvorfor ligger de alltid der midt i en sving ?
tung bremsepedal er sammen med grus
en dårlig kombinasjon
og reservehjulet, hvordan var det nå med det ?
og hva med jekken ?
kjedelig, nei!
spennende, ja !

og hvorfor måtte det begynne å regne nå ?
regnbuen saktens fin den der den henger,
utspent i en gigantisk halvsirkel,
men bilen trenger virkelig ikke mer vann å forsere
gjennom broløse elver i fleng
og hvorfor skulle de varme gradene forsvinne,
akkurat her og nå, og
erstatte regnbyger med byger av snø,
slik at sikten forsvinner, og
de få stakkars skiltene risikerer å bli ignorert,
(uten at de bryr seg om det,
men det gjør jeg)
kjedelig, nei!
spennende, ja !

telefondekning, ja, av og til, av og på og av,
før underveis den forsvinner helt og
heller ikke sms’er slipper gjennom,
men en og annen bil sees i blant
toyota hilux’er ombygd til ugjenkjennelighet
karavaner av landcruisere, av landrovere,
mercedes geländewagen og unimog’er
tilmed en enslig russisk grå mini-van, og
helt brått en buss i godt driv rett i mot
(her gjelder det å holde til siden !)
kjedelig, nei!
spennende, ja !

.

SKULLE VISST MER OM VIND  *)

ute rår vinden, 
klamrer meg til gjerdet 
langs veien til stedets bibliotek,
bygget på dette mest vindutsatte sted
av alle på denne utpost ved havet, 
kanskje tyngden av all den boklige lærdom 
i sum ble ansett som nødvendig garanti  
mot at huset ble vindens bytte (hva vet jeg) 
skulle visst mer om vind 

inne rår vinden,  
i stormfulle meninger, og biblioteket står for fall, 
bygget eksisterer, men ikke som bokhus, 
bøkene alle for lengst båret ut, flyttet til annet sted, 
ordene borte, erstattet av vann, isbrevann i søyler 
fra golv til tak, forseglede flytende naturdokumenter, 
bunnfallet, og den vinduspeilede utsikten, unikt for hver søyle 
her kan man lære om vann (hva man ikke visste fra før) 
skulle visst mer om vind  

i tankene rår gjennomtrekk,
tar meg selv i å messe på ’bad moon rising’ 
på ‘eve of destruction’, på ’blowin in the wind’, 
men kjenner meg ikke igjen her i blesten, 
i svarene nordosten gir (de ligner for mye 
på spørsmålene, jeg stilte sørvesten i fjor)
vet mye om ord, vet nok om mørke,
vet en masse om vann,
skulle visst mer om vind 
 
---   ---   ---    

ute rår mørke, 
ønsker jeg var inne, men er likevel ute, 
fordi jeg må det, eller rettere sagt fordi hunden må, 
for hunder flest gjør det de skal, noen gjør også på andre 
som i snøkavet skubber seg langs vindkastene 
bare få andre islagte personer å se, ingen som trenger 
hilses på, ingen ser min vei allikevel, alle ser ned, tilsynelatende 
konsentrert, med hette over hodet (og helst vinden i nakken)
skulle visst mer om vind 

inne rår mørke, 
en enslig pære uten skjerm utgjør lyset, 
som var de andre blåst ut 
av pusten fra usynlige trykkbølger 
fra vinden som knar huset, 
den evige evinnelige våte vinden, 
nylig unnsloppet nordishavets vidder, 
glad over å ha funnet land (og noe å herse med) 
skulle visst mer om vind 

i tankene rår mørke, 
tunge tanker trivs i mørket bak massive murer, 
men murer slår sprekker er de gamle nok,  
før traustheten fullstendig tar overhånd, 
og i sprekker trenger vinden inn 
med nymørke i gammel tapning, 
et nytt halvårs hatforhold er ennå i starten 
(men kjennes allerede som gammel gruff) 
skulle visst mer om vind  


*)  fritt etter inspirasjon av 
amerikanske Anne Carson’s dikt  ’Wildly constant’
http://libraryofwater.is/wildly_constant.html

 .

BJØRNAFJORDEN  25/8 

Monokrom og stille
pakket i skitten vatt
Holmer og øyer
vart eksponert
i nye og ukjente
nyanser av grått, 
flytende rundt blant
nedsunkne skyer  - 
og himlen selv

.

FLESLAND 25/8

Flyplass  -  
plass for fly 
selvfølgelig
Mennesker
ikke like viktig 
Flyselskaper
må lokkes 
Mennesker
bare kommer

.
Reklamer

Ett svar til Island – reisenotater ’12

  1. Nina Blikshavn sier:

    / skulle visst mer om vind / vet vi hvor den kommer fra/ og gamle murer slår sprekker / vinden kommer inn i sprekkene og lufter ut gammelt støv og skitt antagelig …./

    Skriv mer du😊

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s