Fra en biltur i mai 2011, en tur som startet og endte hos bilutleiefirmaet ved London Stansted Airport. Med god redskap i form av en Alfa Romeo Guilietta (riktignok med ratt, girspak og håndbrekk plassert på feil side) og medbrakt Garmin Nüvi (med innebygget kvinnelig kartleser) ble miles en masse tilbakelagt på motorvei i tempo varierende fra full kork til fri flyt.
Første (og siste) stopp var på kanalkysten i Dorset, hvor noen døgn ble tilbrakt som en mellomstasjon ift turens endelige mål, Cornwall.
I Dorset ble opplevelsene konsentret rundt den lille landsbyen West Lulworth, med besøk av severdige steder som Lulworth Cove, Durdle Door, Seatown, Golden Cap, St Gabriels Mouth, Charmouth og ikke minst berømte ’Pearl of Dorset’, Lyme Regis. Stor aktivitet fra morgen til kveld i form av mange og lange vandringer langs endeløse men spennende strender midt her på England’s Devonian Coast – spesielt spennende ift fossilrikdom (rett som det var fant såvel ammonitter som belemnitter veien ned i en ledig lomme), men også mhp kraftige tidevannsforskjeller i heftig (og dårlig) kombinasjon med ekstremt rasutsatte og bratte kalkklippene i bakkant av en ofte svært smal og langgrunn strandsone. Tidevannstabellen lot seg, i tillegg til daglig oppdatert lokal info, også lese ut av medbrakt Garmin eTrex Legend, og turene fant sted (som planlagt uten ufrivillig bading) til de ellers mest uvanlige tidspunkt av døgnet (heldigvis uten behov for assistanse fra Coast Guard’s helikoptre, som regelmessig patruljerer kystlinjen på utkikk etter smuglere og ulovlige immigranter, og som en bigeskjeft etter sigende daglig i sesongen må plukke opp naive turister i ulike typer utilsiktet forfatning).
I Cornwall var hovedmålet England’s fastlands vestligste punkt, Land’s End, med innlagte opplevelser videre langs den forrevne altanterhavskysten knyttet til steder som Penzance, St. Just, St. Ives, Sennen Cove og Cape Cornwall, til eldgamle tinngruver som myteomspunnede Botallack Mine pluss andre med navn som Levant og Wheal Edwards og Wheal Owles og til besøksgruveområdet Geevor Tin Mine (med valgfri underjordisk vandring i Wheal Mexico’s klaustrofobisk smale gruveganger) – og sist men ikke minst et ’overjordisk’ besøk på hageparadiset ’The Eden Project’.
Mai-været her på England’s mest eksponerte vestkyst lignet denne våren ikke så rent lite på en vestnorsk sommer, men med mindre nedbør og noe bedre temperaturer, slik at heller ikke stormen som ristet taksteinene et par dager og netter ødela noe for ’programmet’ (som utenom noen få forhåndsbestemte poster ble til underveis fra dag til dag på adhoc-basis).
.
Link til ‘reisenotater’ : http://wp.me/PVypj-W9
Link til Cornwall-bilder: http://wp.me/PVypj-UU (klikk for stort bilde)
Link til Dorset-bilder: http://wp.me/PVypj-US (klikk for stort bilde)
.
Èn annen hendelse skal også nevnes: To dager etter ankomst England med direktefly fra Haugesund ble flytrafikken i Europa igjen forstyrret av vulkanutbrudd på Island. Det var denne gang Grimsvötn under Vatnajökull som fant for godt å spy ut ild og svovel (foruten aske og røyk) midt i min utenlandsferie (slik Eyjafjallajökull gjorde det året før, da jeg til overmål ble sittende askefast på et annet kontinent – men det er også en helt annen historie, som du kan lese mer om i reiseberetningen min fra Tunisia ! ). Men ’lykken står den kjekke bi’, og luftforholdene roet seg og flytrafikken var tilbake til det normale innen min returavgang til Haugesund en drøy uke seinere (ganske greit det i grunn, når billetten er med et lavkostflyselskap uten forpliktelser utover det å fly deg, med forbehold om force majeure, fra A til B). Du kan på reisebloggen min ellers også finne mer også om Island, som ble besøkt fritt for vulkanproblemer !
reXyz 