BAKGRUNN: MINERALET ANATAS
På 80/90-tallet var – blant samlere og handlere nasjonalt og internasjonalt – forekomstene på Hardangervidda Vest av det ettertraktede mineralet anatas et hett tema. Mineralet forekommer i dette området som krystaller i en i verdenssammenheng uovertruffen kvalitet. Det ble på denne tiden snakket og skrevet om salg av anatas-stuffer fra f. eks. Matskorhæ og Geitryggen på utenlandske mineralmesser i størrelsesorden opp til sekssifrede beløp.
Da verdier i bakken i utgangspunktet tilhører grunneier, i dette tilfellet såvel (daværende) AS Tyssefaldene som Statsskog Vestlandet, ble temaet spesielt lokalt i Odda kommune satt på spissen. Dette gjenspeiles bl.a. i gjentatte nyhetsoppslag i lokalavisa Hardanger Folkeblad, oppslag som fra tid til annen også nådde landsdekkende media. I denne striden kom også det lokale lensmannskontoret under Hardanger Politikammer til å spille en aktiv rolle, gjennom anholdelse av mineralsamlere og beslaglegging av funn og utstyr.
Jeg registrerte i denne situasjonen 2 interessante forhold:
1) FREDNINGEN SOM IKKE VAR NOEN FREDNING
Det var nærmest som en hastesak blitt fattet et såkalt fredningstiltak av forekomsten ‘Grisebingen’. Såkalt, fordi det ikke var noe vedtak om et særskilt vern som ble gjort, men bare om en skilting med henvisning til generelle bestemmelser i straffeloven. Dette etter at Mineralogisk-Geologisk Museum i brev til Statens Skoger hadde anmodet om etablering av et spesifisert vern (som naturminne) av anatas-forekomsten ved Matskorhæ. Direktoratet konkluderte oppsiktsvekkende nok likevel med at en henvisning til §§ 396 & 399 i straffeloven (også kjent som «moseloven») var tilstrekkelig, og anfører (sitat:) «noe særskilt fredningsvedtak er således ikke nødvendig».
Jeg fant det derfor maktpåliggende å påpeke hvorfor direktoratet her likevel tok feil, i en artikkel jeg skrev, offentliggjort i magasinet Stein nr. 2/1989.
2) ANATAS – ET MUTBART MINERAL
Jeg mente nemlig samtidig å kunne dokumentere at anatas var et mineral som kom inn under (daværende) Bergverkslovens bestemmelser om skjerping, muting og senere utmål. I så fall var det ikke nødvendig med grunneiers tillatelse for å lete etter (skjerpe) anatas. Bergverksloven hadde videre en bestemmelse om at dersom et mineral ikke var mutbart skulle en søknad om mutingsbrev avslås.
Nøkkelen til en juridisk dokumentasjon av mineralets mutbarhet eller ikke lå m.a.o. i en formell søknad om mutingsbrev. Denne ble utformet og sendt Bergmesteren i Trondheim. Søknaden ble innvilget – og min påstand om adgangen til å skjerpe og mute på anatas var dermed bekreftet på faglig geologisk og juridisk hold.
3) ETTERORD
Resten av historien er lang, i både ord og tid :
Den inkluderer bl.a. et intermesso i Skjeggedal på vei ned fra fjellet en lørdagskveld i september 1993, der jeg ble oppbrakt av politiet og tatt med til avhør på lensmannskontoret i Odda, som suspekt miljøkriminell mineralsamler. Etter fremvisning av medbrakt mutingsbrev, lange diskusjoner inkl. telefonkontakt med politijurist i Bergen, kunne jeg endelig forlate politikammeret med steinverktøyet og (som den første) også mineralstuffene fortsatt i bagasjen.
Se faksimile av Hardanger Politikammer journalutskrift
Videre omfatter historien en etterfølgende årelang korrespondanse, mye i juridiske termer, med Politimesteren i Hardanger. Spesielt interesserte henvises til videre lesning nedenunder og her: http://wp.me/PVypj-42
Brevet datert 30.12.93. fra Politimesteren i Hardanger satte i denne omgang sluttstrek for prosjektet mitt beskrevet ovenfor, en bekreftelse på mine synspunkt svart på hvitt (sitat): En tar Deres synspunkter til etterretning og vil bruke disse i vårt videre arbeid i forhold til denne type saker (sitat slutt), undertegnet politimester Bernt Fr. Moe og politiførste-betjent Torleif Fresvik, med kopi sendt til Statskog Vestlandet.
… … …
MINE (TIDLIGERE) MUTINGSBREV
NM-90/1989-VB Nibbenut: Mutingsbrev Nibbenut
NM-241/1990-VB Matskorhæ: Mutingsbrev Matskorhæ
… … …
OPPDATERING
Med den nye Mineralloven (fra 01.01.10) er en del begreper fra ‘gamle’ Bergverksloven endret:
- Skjerping endret til leting
- Muting endret til undersøkelsesrett
- Utmål endret til utvinningsrett
Prinsippene i tidligere Bergverksloven er i høy grad videreført i nye Mineralloven.
Her en link til den nye loven: http://www.dirmin.no/bergrettigheter/default.aspx
Tidligere Bergvesenet / Bergmesteren i Trondheim heter i dag / er endret til Direktoratet for mineralforvaltning.
.
reXyz 