Steinskvetten (Oenanthe oenanthe) – er en tallrik, og flott, fugl
her sittende på toppen av gjerdestolpen bak en haug kledt med engsoleie og rødkløver
steinskvett – én av mange fuglearter i den artsrike trostefamilien
fotografert på Ferkingstad, Karmøy, sommerdagen 12/8
Tornskate (Lanius collurio), også kjent som brunryggvarsler
I likhet med andre fugler i varsler-familien, er tornskaten nærmest for rovfugl å regne.
SNL om tornskaten: Lever av insekter, mus, amfibier og småfugl som den ofte spidder på torner og piggtråd
fotografert på Karmøy SV 5/8
På tur i Karmøy-marka 22/7 , sør av Burmavegen, kommer vi over en rå med kalver
med anledning til å forevige familieidyllen, da de oppdager oss først flere minutter etter
før de stikker sin vei, i elegante sprang over gjerdet, lett som bare det, også for de små
… men uansett imponerer den – i kraft av størrelse, og elegant fremtoning –
tranen, med det velklingende latinske navnet Grus grus
Opp til 120 cm høy, vingespenn inntil 220 cm, og kjent max-vekt på hele 7 kg, er tranen større enn gråhegre (også større enn f.x. stork) og viser godt igjen i det åpne landskapet
Dette første bildet er tatt på kanskje en kilometers avstand, etter at min turkompis hadde spottet dem gjennom 600 mm’en sin. Godt gjort ! Bildet viser omtrent hva vi så med øyet, to små prikker, midt på myra nærmest skogkanten (brennvidde 100 mm, ucroppet)
Øvrige bilder (klikkbare x2) av traneparet er tatt – etter å ha sneket oss så nær som tranene tillot før de tok til vingene og flyttet seg et stykke – på ca en halv kilometers avstand, som frihåndsopptak med brennvidde 400 mm (ucroppet) …
.. med unntak av dette ‘nærbildet’ – brennvidde 800mm (zoom 400mm + 2x converter)
og ucroppet – tatt på samme avstand, liggende på en knaus på magen med objektivet hvilende på berget
Traneparet er her fotografert en halvskyet og sen ettermiddag 20/7 i år,
på en av mange vidstrakte myrer, i en dal grensende til Hardangervidda vest
Det er en viss mulighet for at dette traneparet er det samme som vi noen timer tidligere samme dag fotograferte i flukt over Tinnhølen – http://wp.me/pVypj-2KF –
men kanskje mest sannsynlig observerte vi tilsammen 4 traner denne dagen
Middagstid 20/7 i år, stedet er Tinnhølen på Hardangervidda vest –
min turkompis er blitt oppmerksom på et par fugler i stor høyde over vannet –
han retter 600 mm’en mot himmelen
måker? spør han seg selv høyt – nei, svarer han selv i neste nå
det er svaner, synes jeg høre han roper ut i vinden
sangsvaner? spør jeg, og sikter inn objektivet
nei, svarer han, – T R A N E R ! –
– akkurat tidsnok til at vi får fyrt av noen skudd (ikke akkurat blinkskudd, men likevel – ingen hverdagskost dette, her vestpå) av to traner i retning ca nordover …
… og om det var de samme tranene, eller to andre, vi senere på dagen traff på, et sted
noen mil lenger vest (se eget innlegg) – ja, det kan vel «bara fåglarna vite» !?!
bilder tatt med brennvidde 400 mm, og noe croppet i etterbehandlingen
Lappspurv (Calcarius lapponicus)
her fotografert på Hardangervidda vest
ved Tinnhølen 20/7
Iflg. leksika er lappspurven er utbredt fra Alaska gjennom Sibir til Finnmark og
sørover i fuktig lende i våre fjellskoger til Setesdal
Fjellerke (Eremophila alpestris)
her fotografert på Hardangervidda vest
nærmere bestemt ved Tinnhølen, 20/7
Iflg. leksika hekker fjellerke i Norge fra Hardangervidda til Finnmark,
i Sør-Norge bare i høyfjellet
… vaklende på gulgrønne svømmeføtter i «rød» juli-snø
(«rød snø» : se https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d_sn%C3%B8_%28biologi%29)
Fiskemåke (Larus canus) er visstnok den eneste av måkene som i Norge hekker og lever over tregrensen. Her fotografert 20/7 ved Tinnhølen, Hardangervidda vest, 1200 m.o.h.
Portrettbilde – sett fra Tinnhølen – luftlinjeavstand 31 km !
(400 mm zoom, noe croppet, retning VSV)
Hårteigen – med kallenavn som «veiviseren» og «kongen av Hardangervidda»
Hårteigen – med sine 1690 m.o.h., og stupbratte fjellsider – dominerer i det ellers flate landskapet på Hardangervidda, som et landemerke synlig i fra alle retninger.
– – –
Geologisk sett ligger Hårteigen som en «hatt» bestående av de hardere restene av et ellers erodert dekke (et overskjøvet lag av tidligere havbunn – fossilfunn forteller om dette).
Den flate Hardangervidda er et godt eksempel på det som i geologien kalles et ‘peneplan’.
20/7
Rødstrupe (Erithacus rubecula) – en flott sangfugl,
og en av våre vanligste fugler, som er både nysgjerrig og tillitsfull
ikke sjelden dukker den opp under arbeid hjemme i hagen,
der den gjerne lander bare meteren i fra, og ser på med hodet på skakke
Her en bildeserie av samme fuglen, denne julidagen i skogen på Karmøy
reXyz 