Petit #158
Splitter Pine / Natten sluker sine skygger
Nattlig busstur Han stiger på holdeplassen etter, og setter seg like overfor meg Granskende uttrykk, milde øyne Grå skjeggstubb, pen i klærne Betrakter avisreklamen bak meg før lyden av opparbeidet visdom spjærer seteradenes imaginære trygghet
Sier: jeg kan lese, og roper nesten ut: er ingen lege, ikke studert psykiatri, men lese, det kan jeg, og på nett finnes sider nok med info og kjennetegn på lidelser som dette
På dette stadiet er det fortsatt uklart hvem han har i tanke, og snakker så ildfullt ivrig om
Kjendiser med oppblåst ego .. Andre selvforklarte faraoer eller keisere in spe .. Melaninrike sjarlataner.. Oransjeluggete statsledere.. Mulighetene er mange
Alle kan jo se at fyren bærer på både én og flere diagnoser Nok å peke på én av dem: ‘storhetstanker om egen person’ Snakker meg om, at det går an, tenk å ville tro på sånt vås
Det hele lyder bare så himmelropende kjent Som hentet rett ut av dagens tabloide scener:
Umulig å overse Men som bare få snakker høyt om Hvorfor.. Hvor er gravejournalistene.. Savner kronikørenes spissformuleringer Hvor er penneføre meningsbærere med mot.. Hva bedriver disse samkjørte selvutnevnte elitister.. Botsøvelser til fremme av politisk korrekthet .. Overstyrt av ideologisk selvforherligelsesteologi.. Og troen på en utvalgt elite .. Eliten som kan sette seg ut over landets lover uten konsekvenser .. Og drive som sjarlatan med øvelser stikk i strid med landets strafferett ..
Fortsetter talen med nattbussen som offentlig talerstol Kjøpt og betalt for med egne penger Den offentlige taushet massiv kompakt Vokter og venn av mindretallets tyranni Et slu uttrykk for simpel vanlig-mann-forakt Som skulle eventyret om keiserens nye klær liksom nå være avlegs Og bannlyst.. Nei så langt derifra På tide at noen setter ordene på plass Det hele er så tydelig krystallklart åpenbart Hen er splitter pine … (veloverveid unngår han bruken av g-ordet)
Og rikhet på melanin er ingen diskvalifikasjon Hen må behandles som andre med samme diagnoser Ikke bare få seile videre i skyer dandert med englefjær Med utsikt til andre universer Ikke ikle seg seg flagrende gevanter og slik skjule seg i svada om andres hat
Ikke bløffe seg fram med pseudovisdom ervervet fra udefinert tid og rom
Enetalen forstummer Kinn og øyne røde Som har han grått Reiser seg brått Stiger ut på neste stopp Forsvinner i en altoppslukende natt
Petit #157
Ongane i gadå
Herliga london, sa di, jentene Jaffal någen a di
Men i London hadde di jo aldri vært
Di visste de jekk ikkje an te reisa der me tog
Å at de va jysla langt Me stort fly
Tog møje lenger ti de enn for guttekompisane i klassen å dribla seg
fra Mosiken te Rudlå me ein fodball For då va det jo møje radling óg
Nei, helledussen, vi går om Ledaal, ikke Kannik, sa andre av jentene
Men di va fra Egenes og gadene der i nærheden Og vet dere hva ..
Dere gottene trenger jo ikke akkurat gå Egenesveien !
Å de jor me heller ikkje Me jekk Løkkeveien me
Fodballen mydlå beinå Om vinteren dingla skeisene rondt halsen
Petit #156
Epistel: « Sjynt å kjøra buss ? »
Mange år siden sist, husker knapt når, tar aldri bussen lenger, det var før jeg begynte sykle til jobb, på nyinnkjøpt 12-girs-sykkel, etter å ha skrotet gamle DBS’en, og siden kom første nummer2bilen, en grønn sprek 2liter-Mazda, konebilen vi elsket å sloss om
Her for en tid siden fikk jeg av ukjent grunn en slik ubendig lyst på en busstur igjen, studerte alle bussene jeg passerte i trafikken, leste skiltinfo i frontruten, vurderte nøye hvilken rute som kunne ta meg på en spennende rundtur når det nå først igjen skulle skje
Valgte kjapt bort de med Raglamyr, Bleikmyr, Norheim og andre kjedelige navn på skiltet, fant fort ut at Karmøy var tingen, med bussruter like til Vea, ja helt til eksotiske seilskutebyen Skudeneshavn
I mine sonderinger av de mest attraktive reisemålrundturene kunne jeg ikke unngå legge merke til de mange bussene jeg passerte med infoskilt om «Ingen påstigning», uten at dette plaget meg spesielt, var jo masse andre busser å finne
Slik gikk dagene, bussturen kjentes komme nærmere og nærmere, helt til jeg en dårlig dag møtte bussen med «Ingen avstigning» på skiltet i frontruten
Innrømmer villig at jeg tidlig i livet nok kunne oppleve et snev av flyskrekk, noe som senere forsvant for godt, etter en utilsiktet trettentimers værforsinkelsestur
Busskrekk derimot visste jeg ingenting om
Før nå
Petit #155
Epistel: Noe om politikkens ekstremiteter
Noen så helst at politikk var som matte Sunn fornuft forteller oss noe annet For politikk er ikke algebra i det minste Nemlig slett ikke alltid at to pluss to er lik fire der i gården
Bestemt ikke dersom Sannhetsministeriet har bestemt noe annet Som at fra i dag skal to pluss to være lik fem Et eksempel på den menneskelige fornufts kapitulasjon slik George Orwell viser oss det i boka 1984 Skrevet som en framtidsroman mer enn syttifem år tilbake Om en dystopisk samfunnsstruktur Mer virkelighet nå i 2025 enn hva noen i det lengste har vært villig til å tenke
Da har politikk mer likhetstrekk med geometrien For ytre høyre ikke alltid er så langt fra ytre venstre Slik vi har lett for å forestille oss det Fordi vi ser for oss en linjal Og ser en rett linje Som en strek mellom to punkter To ytterpunkter Høyre og venstre
Men så enkel er ikke politikken Se for deg en sirkel heller Den illustrerer langt bedre avstandene i politikken
Tenk deg du står plassert et sted på sirkelens omkrets En kjempestor sirkel Du kan alltid fortsette i en retning Til høyre Eller til venstre Og går du langt nok til høyre kommer du alltid til å møte noen Noen som fra sitt ståsted startet gå til venstre Ekstreme høyre og ekstreme venstre flyter sammen et sted Der ute i periferien møtes de to
Og grubler på hva pokker gjør de der
Petit #154
Epistel: I Teslaens tidsalder ..
Ja faktisk lenge etter at folk hadde sluttet å himle med øynene over fleip eller fakta i en kontinuerlig megastrøm av nytt om og fra den nye kule (aka orangegule) presidenten:
Presidenten som ikke lot seg stoppe av en kule som tøtsjet øret (den var det Gud som stoppet iflg offisiell presidentuttalelse)
Som åpenbart lot seg imponere av statsledere (les: despoter) i verdens mektigste (les: krigerske) land og skrøt på seg et tvilsomt vennskap (les: beundring)
Presidenten som solte seg i glansen av landets topp formuende milliardærer invitert til å sitte på første rad for å nyte illusjonen av dem som venner
Presidenten som ansatte likesinnede bøller uten erfaring og uten diplomati i ordforrådet til å herse med statlige organer av viktighet for et lands ve og vel
Presidenten som glatt avskaffet hva han selv ikke kunne se å ha fordel av og ga sparken på direkten til personer med foreldet demokratisk sinnelag
Presidenten som (selv idømt straff for kriminelle handlinger men unnsluppet soning) heller ikke lot seg stoppe av dommere som tok seg den frihet å ha avvikende syn på alvorlige saker og ting
Presidenten som avviklet institusjoner og forsvarere for det frie ord i et tempo som hadde parkert roman-skurkene i 1984 og Fahrenheit 451 i skyggen mens han i autoritær dobbeltenk-stil priste ytringsfriheten
Presidenten som beordret omfattende lister over forbudte bøker og ikke tillatte ord i offentlige skrifter, lister som hadde latt Ray Bradbury med sitt fahrenheit-451-plott og George Orwell med sin 1984-nytale sittende måpende tilbake
Og selv nå, etter at folk ikke lenger orker riste mer på hodet over teslaers mulige endelikt, finnes dem som tror at om (ikke nå så om) fire år eller så skal ga(m)le mannen (om fortsatt i live) makte Make America Great Again – sic!
Petit #153
Ingen svin der i skogen
I dag fikk jeg endelig se skogen Se skogen for bare trær For bare trær var det plenty av
Plenty av bartrær Nåleløse bartrær Nådeløst fastgrodde Uten bar
Petit #152
Gjøken som sa koko
Her nettopp en dag, nå mens alt av ‘el-‘ når nye høyder, i denne høysesongen for selvpåført politikerforakt, minnes jeg nok en gjøk Han sa koko, presis som forgjengeren hadde sagt det, før han på tampen av hekkesesongen, som en av de siste, forlot landet og dro Til sør for Sahara Med seg brakte han, fra det kalde landet, varmende nyheter om elektrifisering av sokkel(eist)en
Petit #151
Noe om lillafargeglade fugleelskere på Fjøsanger
Det var den vårdagen da alt gikk Selv bussen gikk som den skulle En varm fønvind hadde gått i forveien forrige dagen Svarttrosten gikk der verpesyk Sang i høyeste grantoppen siden før soloppgang For ikke å snakke om gråspurvhannen Fra takpannene over soveromsvinduet gikk det i et bankende kjør, sprekkeferdig siden før klokken null fire i sin iver etter spurvedamer I det hele var det mye som gikk for seg
Selv husker jeg best at bussen denne morgenen er lilla Og at hun kommer på to stopp etter Kledd i lilla Det er det lille jeg ser av henne da Samme kveld går jeg tur med hunden i bånd
og kamera om halsen da hun brått dukker opp ved siden av: Har du hørt, og fotografert, kattuglen på Fjøsanger? I sin reirhule i gamle treet Bak skjulet Hun slår følge videre, alvorlig med ett: I går, på Herdla, så jeg en havsule Den lå i vannkanten, var død Så
smiler hun igjen: Du som skriver, tenker jeg, kjenner nok mange ord som rimer på ule?
Slik gikk det til den kvelden at en hund ble stående og ule om kapp med en lokal kjendisugle Og da kvelden ble natt gikk klokka ifra meg Om nattbussen gikk vet jeg ingenting om
Petit #150
Drama innerst i Sørfjorden
En spirrevippdame og en pillefinkmann møttes over en overmoden epleskrott med fristelser av lett gjæret karakter I sin iver etter å please den annen part tok hannen, den mest bedagelige, fram sin mest behagelige side og sa: Skal det være? Jeg skjenker deg gjerne hver fjerde kjerne! Men en småfuglhjerne er ikke tunet til å tenke i tullete tallalgoritmer, langt mindre i disse tider av året, fôret med (be)gjæret Hardangereplesider Og hunnen, fra før av snobbete, ble i tillegg nå arg og nebbete Historien endte med at fjørene føyk, da hunnen og hannen røyk sammen Moralen den er ikke lett å se, gjemt i en etterglemt epleskrott, på bobilcampkaien i Odda
Petit #149
Tankens styrke er ikke vekt #3
Sitter på kjøkkenbenklaben Ytterst på stolen Med blikket låst På ene vektskålen sanktpetersyrekolben med en nykondensert kule av julehavesjuke Andre skålen
fylles fortløpende med utslitte nyårstanker
Måler tiden det tar før gravitasjonskreftene får vektarmen til å tippe
Selv tør jeg slett ikke tippe Om mindre enn tre dager luretipper sola
I bordkanten vokser ansamlingen av nattferske bitemerker
Petit #148
Barndomsminner knaser under skoene
Barndommens vinter var lek i snø Skeising på sjøisen Rattkjelke på hovedveien Kalde fingre i selbuvotter Aking i beksømstøvler på huk etter busstøtfangeren Pluss noen mindre lykkelige minner Som frossen flaskemelk fra skoletrappa om morgenen Med aluminiumskorken tronende høyt på fløtetoppen
Minnes også julekvelden femtisju På vei til morbror og tante inne i byen Bærer på presanger Selv godt pakket i lue skjerf og votter under klare stjernehimmelen Under beina knirker det i snøen på asfaltveien mot byen Trødd fra barnsben av når skinnebussen ikke gikk Julegavene gjeve som alltid Men minnet fremfor alle fra denne julekvelden er likevel nedturen med julemiddagen For en åtteåring med juletorsk Og ikke pinnekjøtt på bordet
Seksti år er gått Tilbake Parkerer mers’en i byen Til fots i mørket langs samme veien Samme bakkene går opp og ned Fra store svingen fortsatt utsikt over fjorden Til huset i sjøkanten på andre siden I kveld nesten ukjennelig innpakket i desembers lyslenker Himmelen den samme Nesten Klar Med tusentalls lysglimt som fra knust glass Kjennes som like før Sven-Olof Sandbergs Vintergatan toner lydløst gjennom all hodeullen Under lærsålene knirker det i tørr snø Mens iskrystaller moses til harmløst hvitt pulver
Petit #147
Skrekkbillebonanza
Der er det de yngler Yngler i foret I foret til Angsten Angsten med stor A A for Angsten med baksiden gjennomhullet Gjennomhullet av de hersens larvene Larvene som kravler utrettelig langsmed riftene Riftene hvor Angsten bor Bor der inne et sted Et sted ypperlig for Angsten og fillete tanker Tanker som kretser om foret Foret hvor Angsten bor Bor og yngler der Der
Det er der de yngler
Petit #146
Metaforens endelikt (ill.)
Da morgenen kom sto det klart for meg at natta hadde tatt tåkeskyene fra kvelden før
med seg og gitt den evige vestlandsvinden fri Staren hadde for lengst oppdaget det
samme og plassert seg på strømkabelen der han nå sitter under månen og skvatrer
sine kvasitriller opp mot den bleknende silhuetten som synes på vei til å trille
kabelen ende ned Og i det jeg løfter kamera for å fange en rolig morgenstemning
kommer altså denne alminnelige grrrråspurven og forstyrrer hele metaforen
Petit #145
Dystopi 2048
Jeg husker fortsatt hva jeg vil huske .. for dette var året da kattene danset på bordene helt uten mus og reven druknet fordi isen aldri la seg, da én fugl i hånda var mer vanlig enn ti på taket og mosen var tom for ugler, bjørneskinn var mangel for all bjørn var skutt og havresekkene spist tomme av partibukker, de små bekkene bare ble til en liten elv selv om regnet falt på
både klokker og prest, lite var å høste da lite ble sådd og hestene bet hverandre foran tomme krybber, like barn ikke lenger lekte best sammen og det ble langt mellom de gode krokene,
alle ville fremst i møllekøen for å male og spinnrokken ikke lenger spant i nøden, gresset grodde grønnere på andre siden mens kuer døde av tomme ølbokser fra slåtten, rosiner for lengst var blitt forbudt i pølsene og froskene ble kysset som var de prinsesser, det meste som glitret bare var forgylt og selv aftenstund hadde gullegg i munn, gammel kjærlighet var uten rustbeskyttelse og noe en fikk billig så vel i sekk som i pose, eplene falt bare kjempelangt fra stammen og ble skylt ut med badevannet og ikke satt i skogen, glasshusene alle lå knuste av stein mens det fortsatt var rikelig til en strålende ny steinalder, det å gi opp alt sammen for lengst var for sent for med håpet ute var ikke lenger hus noe savn, himmelen bakom skyene alltid var grå alt mens strålene brant selv uten snakk om sola, svalene svevde ikke lenger om sommeren og var glemte lenge før hundre år var gått, alt var så galt at det ikke var godt for noe og hjelpen aldri var så fjernt i fra nøden
Petit #144
Det beste ved søvnløse vårnetter
Det beste ved våren er markblomstene når de springer ut Det nestbeste ved våren er våkenetter uten filter Og søvnløsheten er best når klokka er passert nullto Da starter hagesvarttrosthannen min opp Lar melankolien flyte i oppnedtoneganger Fintunet og avstemt hjernens nytelsessenter
Fugler flest synger om våren Ifølge boka sånn cirka fra mars til St Hans Flakser
frenetisk vidt omkring Synger og lokker hele dagen Og ikke bare det Noen også om natten Hagesvarttrosthannen min gjør det Mens markblomstene springer forsiktig ut Uten en lyd
Og så holder de seg liksom der Blomstene
Også om natten mellom nullto og nullseks For da synger hagesvarttrosthannen min på
det beste Og har fått nabohagesvarttrosten med på notene Alt mens villblomstene i hagen hver bidige dag fortsetter springe ut Og som ved et under er de tilbake neste morgen Samme sted Grytidlig nok til å lytte til svarttrostkonserten På sitt ypperste mellom nullto og nullseks
Slik svarttrosten vet svarttrosten skal gjøre
Det står nok om det i lærebøkene Men i likhet med markblomster leser svarttrosten ikke Heldigvis ikke Verken bøker eller meitemarknytt på nett De driver på med sine vante sysler Om våren Om natten I min hage Særlig mellom nullto og nullseks
Slik skjer det at hagesvarttrosthannen uten å vite bidrar med tonesetting av mitt neste dikt Diktet om det verste ved vårlige våkenetter Om nettene tomme for svarttrostsang Om trostesangen som etter boka stilner sånn cirka etter St Hans Men hagesvarttrosthannen min har glemt å sjekke kalenderen enn så lenge Synger bare videre
Tror du meg ikke så stå opp rundt nullto i natt Sett vinduet på gløtt Slipp vårnatten inn
Inn gjennom lysvåkne sanser Sanser uten gardiner Søvnløse netter er allerbest om våren
Tro meg Nettopp kommet derfra
Petit #143
Kapselen
Kapselen er fortært Noen av oss skal dø Snart Vi De evigunge De uovervinnelige Nå den fortapte generasjon av sekstiåttere
Kapselen er svelget Den biologiske bomben er desarmert Og bomber er aldri rettferdige
Ikke alle har trukket vinnerloddet «1000 steder å se før du dør» kjøpt i god tro I hylla gliser boka bredt bortimot urørt Nå som helt siden utgivelsen 2009 Så hvem har tid til å dø ?
Kapselen er slukt På nittensekstitallet var alt mye enklere Statsminister EinarG var Lands-fader med stor forbokstav Dett var dett messet lagersjef MarveF og alt var liksom helt greit
Vi fylte E-tigere på tanken og ingen lettet på et øyelokk av den grunn Lyttet til og fulgte hva legen KarlE sa til oss som landshelsedirektør Vaksiner tok vi uten å mukke
Kapselen er spist Noen av oss skal dø Snart Innen 7 år er 70% av oss under jord Jeg Eller du De andre Vær sikker
Kapselen er inntatt Verden er inntatt Vi har satt våre spor Våre avtrykk finnes overalt Havene er ikke lenger de samme Atmosfæren ikke lenger hva den var Ørkenene spiser sine grenser Norden er det nye syden
Kapselen er konsumert Vi dyrket og digget våre protestsanger Verden dro mange nye hakk uforstyrret videre Uten å lytte til politiske viser Uten å lese våre antikrigsdikt Tross våre grønne briller herpet øyekatarren oss Verden sprang på do med prostataproblemer Kreften grodde og kreftene tok slutt Og vi akket oss over blæretennelse
Kapselen sakte supert Vi digget BobD femti år før alt styret rundt Nobelprisen Med gitar-komp i fire akkorder ga vinden oss svarene vi trengte Den gang vinder fremdeles blåste som de ville og alltid hadde gjort Utemmet vilt over hav og hei Før oppfinnelsen av woke og skamord som vindkraft og flyskam Enten visste vi bedre Eller så gjorde vi det ikke For hva sang BarryMcG egentlig om i sin mest kjente hitlåt Bestemt ikke om Eve eller Eva Aldri viste klokka mer enn fem-seks minutter på tolv Og RachelC sitt budskap ble fortløpende prokrastinert
Kapselen gikk ut på dato Vår sekstitalls ideologiske pillereligion Politikken nesten ugrei behagelig Mens kloden lot politikerne suse Sove sin tornerosesøvn Ennå noen tiår Tiår i fargeblast fellesfakeskap År i lysegrønn liksomfordragelighet
Kapselen ble fortært Av oss evig fortapte Med ordrike øyne Med tomme blikk Og lommer Dør noe I oss Snart
Kapselen gjenfødes igjen Mens historien gjentar seg Keiseren i ny drakt Etter snaue hundre år En ny tidsalder gryr Tyrannenes Bøllenes Gror fram Igjen Verdensscenen ligger åpen
Og blør
Petit #142
«Silent Spring» – 60årene under lupen
På nittensekstitallet var alt mye enklere Statsminister EinarG var Landsfader med stor forbokstav Vi tok vaksiner uten å mukke Dett var dett sa lagersjef MarveF og det var liksom helt greit Vi lyttet til og fulgte hva legen KarlE fortalte oss som direktør for landets helse Vi fylte E-tigere på tanken og ingen lettet på et øyelokk av den grunn Vi digget BobD femti år før styret rundt Nobelprisen og med gitarkomp i fire akkorder ga vinden oss svarene vi trengte Dette var den gang da vinder fremdeles fikk blåse som de ville og alltid hadde gjort Utemmet fritt over hav og hei Før noen hadde funnet på å kjenne på kraft-skam Enten visste vi bedre Eller så gjorde vi det ikke For hva sang BarryMcG egentlig om i sin mest kjente hitlåt Bestemt ikke om Eve eller Eva Og aldri viste klokka mer enn fem-seks minutter på tolv og RachelC sitt budskap ble fortløpende prokrastinert Politikken var nesten ugrei behagelig
Og kloden lot politikerne sove sin tornerosesøvn ennå noen tiår i lyseliksomgrønn fred
Petit #141
April, under pari
April kan være god å kjenne på, lik en utstrakt hånd som tiner avstanden mellom våren
og kalde klumpen i brystet en skyet dag mellom byger av nysmeltet snø, men óg som en
skarp kniv av is som lar våren i meg henge og blø Somme dager scorer april under null,
ikke bare på celsiustermometeret, også på sjåførens popularitetsbarometer, mens rim
smelter på ruter og panser blåser heftig fønvind fra varmeapparatets irrganger og fryseboksfornemmelsen i baken fortar seg langsomt Innerst der i april et sted bor
en oppsetsig evig tenåring, klamrer seg frenetisk i skjørtene til mars
Petit #140
Sjønner du ?
Ikke bare har vi råd til språk Tar oss også råd til råd for språk Som gir råd om språk
Om språket som vi bruker Misbruker Feilbruker Hver bidige dag Sikkert travle tider
i rådet Masse å passe på Tenk nå på alle nyordene som vi norskene finner på Som
bare dukker opp Uten forhåndsinnvilget søknad For hvordan skal så disse skrives ?
Godt da at vi har et råd for faglig adekvat bokstavering Til hjelp for notorisk ubevisste språkradbrekkere For å passe på at vi ikke sklir aldeles ut på de språklig ville vidder
Som for eksempel å finne på å skrive verbet vippse med dobbel-p ! At det går an !
Rådet for språkvett har da vitterlig bestemt at ordet skal skrives med enkel-p ! Og dette
har pågått i snart ti år Uten represalier av noe slag Åg va blir d nesste ? Å skrive bankk
med dobbel-k ? Sjønner du va som sjer ? La oss verne om sjærligheten til ordene !
Petit #139
Rapport fra et venteværelse
Et velutstyrt venteværelse dette Dype stoler i skinn Til erstatning for lidelsesfellers skotupper å feste blikket på finnes en ganske liten bokhylle på veggen Null innbundne bøker Men DNT’s årbøker i heftet versjon Sirlig etter hverandre iht årstall Det eneste forstyrrende element er dette hullet Tomrommet der DNT’s årbok nittensekstini skal stå Dvs skulle ha stått Noe den ikke gjør Istedet griner et sort hull mot den iakttageren som er observant nok til å forstå fadesen Et hull som spiser avstand hver gang du et sekund tar blikket bort Et hånlig hint til den som selv alltid sikter etter ha orden i sakene Den som virkelig bruker av kreftene sine for å ha ting på stell Heldigvis tillater jeg ikke meg selv affisere av slike bagateller Godt for meg Men du så opprørt jeg likevel blir Værer en opplagt krenkelse På andres vegne seff
Og da er det jeg oppdager det På bordet like foran meg Der like for øynene griner bare Se&Hør med sitt fravær Jeg sier ikke mer Jeg makter ikke mer Kjenner jeg er i ferd med å miste befippelsen Hva gjør jeg egentlig et slikt sted ! Det neste blir vel at jeg finner en ustrøken nittenfemtiåtteutgave av Hopalong Cassidy i rottinghylla under teakbordet
Får med ett en urovekkende følelse over meg av sunnhet Ja! Hurtigbestemmer meg Psykiateren får klare seg uten meg i dag Tenker jeg Og lar eimen av tankene henge igjen
De døde får begrave sine egne Begir meg ut i Babel
Petit #138
Ingen Grus grus i dag heller
Fugling er ingen enkel geskjeft Kjedeligst av alt er når fuglene har brukt
vingene til å stikke av i stikk motsatt retning av fotografen fylt av forventning
Da er det tanken slår inn, om at kunne det langsmed stien min i dag i det minste
ikke bare ha vært, i hvert fall en aldri så pitteliten rødtoppfuglekonge !?
Petit #137
Våryr.re
Vær er slett ikke noe bare bare Været er herskeren i tomrommet mellom fotsålene
mine og cirrusen himmelhøyt over Kikker jeg ut vinduet ser jeg været Stikker jeg
hodet ut døra får jeg det midt i fleisen Generelt er været, selv uten synderlig ekstra
påfyll av allesteds nærværende karbondioksid, en bråte atmosfæriske forstyrrelser
med innslag fra avanserte kaosteorier inkludert sommerfugleffekten
Petit #136
Livsreise
Livet leves som langs et jernbanespor Endelig mål er ukjent Tallrike stasjoner underveis Sidespor også Mulige utfall utallige Ikke alle er rettferdige Sporvekslerne underveis er mange Noen splitter sporet i to Andre er en tombola av valg Valg du må ta Der og da
Uten å hoppe av i fart Om reisen starter i Bergen eller UlaanBaatar kan du like gjerne ende i Johannesburg som i Vladivostok, om det nå er dit du vil Eller i Mandalay eller Marnardal
Du løser billetten Du bestemmer selv Inntil toget en lite vakker dag stopper opp, for et uspesifisert opphold, eller for godt, på stasjoner med kjente men ikke kjære navn, som
Angina, Cancer og sånt
Uanz, her er noen reiseråd å ta med Råd som har med innstilling å gjøre Fokuser på tilstedeværelse der du til enhver tid befinner seg Bruk ikke tid på dvele ved andre spor eller drømme om andre stasjonsnavn Undring er viktig sammen med nysgjerrighet til å utforske Aksepter konstaterte faktum, glem det du likevel ikke kan påvirke Til sist et godt praktisk råd, fritt sitert etter Susan Heller: «Når du skal ut og reise, legg fram klærne du trenger og alle pengene. Ta med halvparten av klærne og det doble av pengene» God reise !
Petit #135
Talltegn 3 – Uendelighetens underlighet
Rart det derre, alltid lært opp til å se på 7 som det fullkomne tall Først siden kommet til at tallet 3 er det ultimate, det som står igjen og skinner, det som alle andre tall havner i skyggen av
Trekanten, alle mangekanters mor Tenk romlig, på figuren med 3 hjørner, triangelet, gjerne i versjonen likesidet, eller rettvinklet, et verktøy i trigonometri
Legg til et hjørne og du har nærmeste slektning firkanten, i rendyrket form kvadratet Ett hjørne til og du har en femkant, pentagon Neste er sekskanten, en heksagon Du kan fortsette og tegne deg heptagon, oktagon, nonagon, dekagon Slik kan du tenke videre, i det uendelige, til øynene ikke lenger kan sanse de stadig mindre synlige hjørnene, til kantene tilsynelatende er fullstendig glattet ut, til siste versjon av mangekanten, polygonen, er blitt synlig rund, og du sitter tilbake med en sirkel, en runding, en ring, en kule om du vil se på det rom(s)lig
Eller, du kan fortsatt med utgangspunkt i trekanten gå motsatt vei, ta et hjørne bort fra trekanten, og få noe som ikke finnes: en tokant, den som vi kaller en strek, med to ender, en i hver (ja, nettopp) ende
Som en øyeblikkets digresjon kan du figurativt se for deg tre tokanter, streker om du vil, hektet sammen i endene til (ja, nettopp) en trekant .. og selv bare to tokanter eller streker hektet sammen, gir en perfekt illusjon av en trekant
Tilbake kan vi fortsette fra tokanten eller streken vi hadde, ta bort nok en av endene, og sitte igjen med … med hva ? en prikk ?! ja, med noe som ligner et punktum, men ikke et definitivt et .. For hva annet er den synlige prikken enn en sirkel, en runding, en ring, en kule om du vil se på det rom(s)lig
Sagt med andre ord: samme hvilken retning på tallinjen du velger bevege deg bort fra tallet 3, går du i sirkel, bokstavelig som faktisk, ender uunngåelig opp i selvsamme sirkel
Tallet 3 ruler !
Petit #134
Kjønnsfornekteren – en snodig type
Pussig hvordan såkalte kjønnsfornektere velger se helt bort fra enkle vitenskapelige grunnleggende fakta innen biologi, samtidig som mange av dem anklager angivelige klimafornektere for å gjøre det samme innen disiplinen klimatologi Enda mer pussig er det hvor få klimafornektere som samtidig også velger være kjønnsfornektere
Petit #133
Nattnyhet
En våken nattetime popper nyhetsartikkelen opp om noe som kan tyde
på at vitenskapen (om enn utilsiktet) endelig ser en løsning på jordas
overbefolkning idet personer med (ellers allesteds nærværende)
mikroplast i blodårene har øket risiko for en tidlig død
Petit #132
Salamanderne vandrer i natten
Uten aning om at han er sjelden vare Triturus cristatus Sannsynligvis bare
lykkelig uvitende om å være i klassen som nær truet på norsk rødliste for
arter og uten peil på at jeg kjenner til hvor han bor i nabolaget vet han
heller ikke at jeg sitter klar med kamera hver vår han gir seg på vandring
til yndlingsyngleplassen brakkvannsdammene nede på svaberget
Salamanderne er nattevandrere som vet ett og annet om overlevelse
Selv åpner jeg døren til en langsom natt
Smyger ut
Petit #131
Vacci.re
Innrømmer det glatt jeg er vaksinert mot det meste kikhoste stivkrampe difteri
meslinger polio hepatitt ditt eller datt (nb: ikke mot hematitt og andre krystallblanke mineralstuffer til steinsamlingen) og mot covid 19 med hele resten av tallrekka pluss pneumokokker og ikke minst influensaer av type a b osv younameit (og har til alt hell
en helt naturlig resistens mot influensere bare så det er sagt og nå er det gjort)
Petit #130
Svære karer med store bil(d)er
Bryr meg lite om bilene og tenker ikke på selfies men umulig ikke legge merke til disse ruvende karene i media med ditto selvbilder inni hodene sine og glattpolerte steinansikt pålimt frosne smil i fritt trav på en skjerm nær deg for de finnes i alle størrelser og på alle kanter rundt deg uten at det alltid synes utenpå men eser ut straks hodene åpner kjeften og intetsigende ord i innøvde fraser renner fritt med ansiktsrynkene i selvhøytidelige folder starter pekefingen å veive og du kjenner dem glatt igjen på lang avstand i svermen av wannabe’s overbetalte konsulenter kjendiser ryggslikkere kommunikasjonsrådgivere livvakter prisutdelere younameit
Petit #129
Pencillenes frilagte substitutter gravlagt
Blant røykende fumaroler står det plurale i skogbunnstillhet alene tilbake og griner av åpenbare hoderystede wokeskader der gule maskinkryp bærer monstermastene fram til det som aldri mer skal kalles med park i navnet, så grønne skal vi aldri bli, selv ikke liebhaberne av skuter med opptil flere nonfake master skal med gravsteinansikt fritt få fortelle oss sine narrenarrativer om pencillenes frilagte substitutter gravlagt i Sokrates’ ånd
Petit #128
0 komma 0
i dag morres va d ingen grader utforbi kjøkkenvindu hos meg, absolutt ingen, numerisk talt null, klart mistenkeligt dette, uanz, gitt fargen på nasen ette en halvtime med måking, for kansje bare di ligge der, gradene, begravde under halvmeteren med snø, på lur rett å slett, klare te byksa fram, å sei bø!? eg tenke d e best la ver å grava mer …
men kossen ska d kunna skje, seie naboen,
i våre dagar me roverlandingar på mars å kunstige intelligens å alt d der ? å så ska ‘an målast te null!, kuldå som eg jo kjenne sjøl på øyrene så snart eg stikke nasen utforbi, kansje han derre Celcius heller burde tatt seg ei bolla, kanskje sko ‘an Fahrenheit ha utfordra’n i rævkrok eller någe sånn, d kan så ver, men sjøl tenke eg me kunne ha hørt på an Kelvin, for han skjønte d me Boltzmann-konstanten
Petit #127
Første morgentanker første i første
Så sitter vi her igjen Du og jeg sammen Med morgenkaffen og mokkabønnene i
halsen Første januar lyser fra laptopen plantet i fanget Om ikke i toppform så
kanskje mer i hoppform Muligens Kanskje ikke Tenker Ikke på meg men på
pc’en For tankene løper & løper i kontinuerlig konkurranse med sine egne mer
dunklere skygger Om kapp med vind & vær Om turer & bilder Om bigbang & gudepartikler Om det meste utenom hjerter av glass da og den slags skjøre saker
Travelt å holde tritt med løpende tanker Tanker har kondis som en gresk maraton-
løper på speed Blir godt å få tenke ferdig Tenker jeg tar en tur ut imens
Petit #126
Solsnu 22/12/23 – Fotosyntesen fortsatt sann
Vi er mennesker med mange slags avhengigheter, den ultimate er avhengigheten av lys. Uten lys, null liv. Bokstavelig, og som metafor. Læren om fotosyntesen er stadig superaktuell. Media ynder skremme med vulkanutbrudd og kjernefysisk vinter, om effekten på kloden av fravær av sollys. På det indre plan finner mange lyset i troen på det himmelske. Ennå flere kan finne på å nynne med når tonene av Tenn Lys daler ned i skjul over oss på kjøpesenteret. Poeter kan hevde at lyset vi trenger det finnes. Noen ser lys i det meste. Andre finner aldri lyset, ser bare mørket i livstunnellen.
‘Mørketallene er trolig undervurderte’. Det var det hun sa, reporteren i nyhetssendingen, som en kommentar til antall drepte i væpnede konflikter hittil i år. Dessverre ingen mainstream fake news dette. Men tidens realiteter. Ikke bare i MidtØsten. I Europa med. Og i Sudan, Niger, Mali, Kongo.. Listen er lang over grusomheter vi ikke makter ta inn over oss. Selv om vi liker fortelle om at vi har vært ute noen vinternetter før, vi priviligerte, her vi bor langt nord i en fredelig krok av kloden. Opptatt som vi er av mørke og lys, dagen i dag en merkedag. Solsnu.
Petit #125
Nedoverbakken
Vi som absolutt må visualisere tankene står om kort midt oppe i et av årets
skikkelige dilemma, nemlig ideen om året som sirkel og diskusjonen om hvor
året starter, hvor befinner desember og januar seg på årshjulet, er det helt der
oppe på toppen, eller er det nede i bunnen av bakken, på ene siden har du dem
som tror på det siste og som nå skal ta lange oppoverbakken fatt, på den annen
side har du oss som har rett og som nå kan glede seg til fine lange nedoverbakken
Petit #124
«Å Vestland Vestland»
Som lavtrykk i Nordatlanteren kan stange og stange, gå omveier rundt,
ta Grønlandsruten eller via Kanalen, lavtrykk lykkes alltid til sist, lik natt
følger dag, med å skubbe lettskremte tilfeldige høytrykk bort, lavtrykkene
finner oss, bommer bare sjelden på Vestlandet, treffer oss imellom med en
lærtrukket saltsprukket knyttneve, som nå i dag på denne årets aller korteste,
med natta lang som en renteoppgang, med hva sindige meteorologer ynder
kalle en atmosfærisk elv av nedbør, regn snø og hagl som tømmes over fjell
og dal og med overbevisning gjør det klart som en knust istapp at i sangen
«Å Vestland Vestland» mangler et vers eller to
Petit #123
IBM med rettetast
Med tusentalls timer på tastatur på baklommen begir jeg meg ut i mengden av dulgte nattord smyger ubesværet rundt væpnet med kulehodemaskin i ryggsekken parat til å nedlegge drømmedikt som krysser tankestiene om nødvendig skyte ned alle diktord som ser ut de kan berøre deg om jeg treffer eller bommer spiller ingen rolle whatsoever overlater til fuglene å vite advarsel er utstedt på orange nivå om umiddelbar fare for at nye dikt kan begås uten ytterligere varsling det oppfordres til spesiell årvåkenhet i forhold til eventuelle observasjoner av frittlevende maskiner av type IBM Selectric 1968-modeller
Petit #122
Himmelske sofabetraktninger 7/12 09:30
Here we come, nullåttetyveflyet fra Birmingham en klarværstorsdag stryker lett
fjærskyene i elegant overflyvning av HAU med «Homeland of the Viking Kings» i ankomstreklamen på vei mot lille IVL i nordøst fullstappet med juleeventyrhungrige engelskmenndamerog barn fulle som bare det av forventninger om rudolphrødnese-reinsdyr under auroradans med joikasmak i skjørtene i Ivalo vid Enare sjø
Petit #121
Di sorte fårene
Huske egentli best di svarte sauene eg Di så allti gjekk heilt nederst
på jore nere med steingaren langsme vannet Te å me lammå va svarte
Så di svarte sauene kjenne eg te Di derimod så blei kalte for di sorte
fårene vett eg ikkje særli om Men huske eg har hørt någe om di i kjerkå
Petit #120
Desembermorgenstund med Turdus merula
Vintersvarttrost er ikke i nærheten av det samme som vårsvarttrost for i april
øser svartrosthannen av sitt tonefylte hjerte og fra nebbet i gull triller melankolien
gjennom øregangene som perler på hjernesynapser i edderkoppdesign og ender opp i lystsenteret som en vellykket metamorfose med dopamin i en fullbyrdet vakkervårløsning
Petit #119
Himmelske sofabetraktninger 1. des. 09:10
nullåtteflyet med småfrosne finner fra Oulo underveis til Granca maler med tynn
pensel lik et strøk fra solofiolinistens høyrehånd en buet strek i hvitt over sør-
himmelen min som en forgjengelig grense mellom sofasitterne og de solhungrige
Petit #118
Blåtimen med Erithacus rubecula
Ettersom natta nå har frosset doggen hvit til talløse dikt i rimskrift og morgenen
med sitt rødorange bryst har fulgt opp og danset fjærkledde liv i diktene passer
simultant tonefølge storartet inn fra hagens egen fjærball, rødstrupa
Petit #117
Basehopp kontra rentestopp og megaprishopp
Han vurderte raskt hva er verstingen av rentehopp og basehopp valgte det siste
lot det stå til seilte fra ene til andre rentetoppen i søket etter nærmeste rentestopp
traff i stedet bare nesten en prisstopp og landet pladask med et megaprishoppmageplask
Petit #116
Fugler – en fantastisk innretning
også sett fra fuglefotografperspektiv men det leie med fugler er naturlig nok vingene
med dem flyr de langt avgårde vips ut av fokus og motivet er brått forsvunnet så fly
aldri etter fuglene la heller vendehalsen få oppsøke deg og frivillig vri på hodet som
det passer plassér deg midt i mosen så steinskvetten selv finner deg sittende på steinen
og ellers er det med fotograferende fuglepoeter som med andre tankesjonglører for
ord flyr fritt omkring lette som snøfnugg og våte som sludd mens med dagene derimot
er det annerledes like som nettene finner de deg uanz morgenrim eller ikke
Petit #115
Mars-dystopi
Hvor skal jordboerne bo når jorden er brukt opp ørkenen har spist sine karrige grenser magene er tomme fuglene har fulgt insektene og forlatt oss på tampen av denne barkebillenes siste glanstid der lemmer og håp er brukne sopp og bakterier har spist opp restene av grønne skifter og avlinger
Hvor skal jordbærene bli av når isbreene igjen har lagt grådig på seg så staren og jorden og jæren er borte og hjernen ikke lenger skjelner fantasy fra reality og nordlys fra morild ?
Hvor skal menneskene dra når luksusallinclusivemonstrene har stillet sin charterturisthunger og jumbojetene til kontinentet ligger som kakkerlakker på rygg langs flykorridorenes eksosparadegater med sovetabletter utgått av sortimentet og teslaene parkert for godt?
Er det da han skal berge oss Den røde planeten Noen årsreiser herfra Med navn etter en gammel gud Uten skjegg Med bare vage sjokoladeassosiasjoner?
Petit #114
Mosevis anger
Møkje vær her i dag tenkte mannen Satte sekken på
bakken Bøyde seg ned for å finne nye goretexen fram
Det var først etterpå at mannen med skrubbsår i pannen
og mosen i nesen innså Det skulle eg ikkje ha gjort
Petit #113
Meteorologiske bunnpunkt
når beaufort passerer elleve til tolv og rekorder slettes akkompagnert av
tomme mestrumlende nytømte bossdunker flagrende om kapp med
nyervervelsen til siste sommers førstegangstrampolineeiere
da er det tid for å entre bilen og med livet i hendene og kamera om
halsen forsere Karmsund bru i motvindjakt på ultimate insta-motiv
Petit #112
Om støv og grus og sånt
I ytterste fall og faglig sett er Gaustatoppen en prematur grushaug, likt med
poeten en ansamling av kjemisk støv, men først skal morgenregn på ny sildre,
stjerneskinnet bade i eufori og mellomøret masseres av Rachmaninoffs Vocalise
Petit #111
Oss vandrere imellom
Sitt ned på en stubbe gi roen rom verden er oppdaget for lengst kina amerika
tasmania tilmed pitcairnøya og du trenger ikke farte sånn og te deg som en
oppdager på granca i køukene når det går fint an en grytidlig oktobermorgen med dekningsbortfall på mobilnettet å ta turen til fots gjennom djupadalen og kjenne
på robinsoncrusoelivet blant bøketrær surklende kantareller og forhutlede blåbær
¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤¤ ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
fra «BILDER I ORD» (1999-2019) :
Petit #34
Sommerfragment: Volvo #2 – Ølensfjorden 23/07 23:07
Ølensfjorden blinker med sine olje-platformjuletrær og tivolihøye mastebein mens lyset så vidt ennå henger fast ved fjæresteinene der en gråhegre troner i strandkanten midt blant celsiusgrader, over tjue i tallet, som pensellett vaker mot pastellerretshimmel og angen av nyslått gress kjenner ingen grenser under rosa himmellys som rammer inn julisenkvelden ja, selv asfalten er lys og natten har tiet bare den rumlende lyden av rullende gummi under beina bryter den imaginære stillheten
Petit #33
Sommerfragment: Volvo #1
Dagen er sol, sola et ratt, resten et rullende drivhus Spiser gule midtstriper til frokost og
titalls kilometer før lunsj skylles tørstig ned med ikkebærekraftige nordsjøhydrokarboner
Flyter salig i tilmålte sekunder avgårde langs en digital elv av toner fra Rachmaninov’s Vocalise med obosolo i orkesterversjon, før mitt gamle ettermonterte emaljeskilt «Uroa ikkje føraren» igjen ignoreres og nettopp denne store uregjerlige Uro på ny senker seg klamt over skinnsetene
Petit #32
Fra en fuglefotografs bekjennelser
Tro nå ikke alt hva jeg skriver Spesielt ikke om den rosavingede turturellatrosten
jeg fotograferte i drømme sist natt
Petit #31
Skjergardstankar
Ingen høglydte terner lenger Tre halvsovande sildemåker Bølgjeskvalpet mot holmen
Ligg i lyngen Berrbeint Tuslar tusenbein kring tærne Teier saman med humlene i ei
raudlilla ukveda vise for marihøner og meg Med Digitalis aureum som høgreiste vitne
Måkene tar til vengene Mauren ber si tunge bør Eg, berre tankane mine
Petit #30
Oxalis
Men til kystregnskogen på Bømlo med hjortetunge i kalkbergskygger og
havburkne i saltstenkte bergsprekker, dit kom du deg aldri, Leonard Cohen
Kanskje derfor du heller aldri skrev sangen om en rødblomstrende gaukesyre
bortgjemt i edellauvskog omkranset av suggererende bier i synkopert valsetakt
Petit #29
Formicidae
Kriminell adferd innad blant Lasius flavus er på generell basis ikke uønsket gitt at det kan medvirke til kontrollert desimering av bestanden innenfor regulert område uten behov for hensyn til artsbevarende virkemidler av insektspolitisk karakter nedfelt i EU-direktiv
Ellers skal de ifølge trosten og andre være ganske søte der de huserer i mold under skosåler, stein og den slags
Petit #28
Med utsyn til pinnsvin og meitemark
Mellom gress og ugress bak i hagen vokser de Alle disse nye morgener, freidig fram på rekke Senere, av og til betydelig senere, slår dagen følge med kvelden og fordufter i skyggene bak bringebærhekken Om ikke katten har tatt plassen først i hengiven lurejakt på gjerdesmetten
Petit #27
Mellom pensjonspoeng og skatteprosentar
Spora i sanden er ikkje lenger mine går ein annan veg blant kvist og grøne
oreblad takkar eg mauren for framleis å streve for føda og jorda si bevaring
ved ikkje å sleppe ut meir CO2 enn han bruker i tua heilt utan innlagt vatn
og hdtv lever han i berekraftig harmoni med seg sjølv medan eg hastar
vidare på leit etter el-kontakt til bilen og mi eiga berekraftige framtid
ein stad mellom pensjonspoeng og skatteprosentar skal der óg ligge eit liv
Petit #26
Brønnen
La oss bare én gang til se på solnedgangen Etterpå kan vi sammen glemme kvadratroten
av hypotenusen og slikt og legge oss utmattede i høyløa, kjære Få pusten tilbake
eller en siste gang om du vil, langsomt speile øynene dypgrønt i stille vann
Petit #25
Om natten står døgnet
Om natten står døgnet på hodet og månen på himmelen, og du står opp, igjen – og igjen, mens timene bare uendelig sakte spiser sine minutter, legger du i deg sukkererter og peanøtter dandert på gårsdagens lasagne, nå med sjokoladesaus til, og synes øyeblikket er bra – inntil angsten igjen rir scenen med bilder av slagmark – med bilbomber på markeds-plasser på steder du knapt kan uttale navnet på – med levende bilder av vandrende bomber i dressjakke og hatt, av sprengte t-baner, busser og butikker, fra Katmandu, fra Madrid og Paris hvor du har vært og vil igjen – ja, kanskje akkurat der og da sliter med å fullføre betalingsløsningen på nettet på den hersens pc’en din i billett-bestillingen til neste London-tur med to av barnebarna – stadig forstyrret av disse drømmebilder i forsterket versjon fra medias dekning av moderne krigføring med mennesker som bomber og mennesker som mål, bilder med lukten av smeltet hud, bilder med lydspor av barneskrik, bilder av nakne strender der barneklær slenger og oransje fjell av jukseredningsvester gror i sanden, og du drømmer og tenker og håper det ikke er ditt all-inclusive-hotel som ligger bak stranden der, og du vet, og drømmer så hardt du kan, det er på tide å våkne opp, stoppe å drømme, starte å handle – om mindre enn en time åpner Obs’en
Petit #24
Måker er hva de er
Måker er måker, javel, men ikke bare det, for de er så mye mer enn det, de er gråmåker, sildemåker, svartbak, fiskemåker, krykkjer, hettemåker, dvergmåker, polarmåker, grønlands-måker, og endamangeflereslagsmåker – Måker er dessuten hat-objekter, de er nemlig ikke ålreite dyr, for de er fugler, og fugler er ikke dyr, iallfall ikke i mitt hode, men i leksikon-verdenen derimot, der er de dyr, men som sagt ikke i mitt hode, noe som likevel ikke teller når vitenskapen har sagt sitt
Men skitt au – vel, ikke måkeskitt da, eller forresten, hvorfor ikke, måker og måkeskitt er da to sider av samme sak, og vanskelig å komme utenom når måker først skal diskuteres, og det skal de jo, de som alt annet, like selvfølgelig det som sauer og flått og grevling og den slags – Så er det altså sånn da at noen liker måker, mens andre ikke liker måker, ikke bare for måkeskiten, men på grunn av lyden, av skriket, måkeskriket, en grusom kakofoni fra måker som flyr i flokk, og det gjør de som kjent, fuglene, når der er mange nok, det visste selveste Benny Andersson også, alt mens kaffen til Svante vers for vers ble klar, klarere, klarest – forresten ikke bare BennyA – også vår egen kjente André Bjerke hadde et forhold til fugler, les måker, som så mesterlig uttrykt i diktet hans «Måken» – «Måken, det er bølgeslaget som har skapt seg om til fugl» – les resten av diktet selv, eller lytt til Finn Kalvik synge det som vise til egen melodi
Og dermed var vel det meste, i all fall det beste, sagt av det som sies skulle om måker i dikt og vers og viser, men – så var det nok likevel ikke det, for med ett kommer forfatteren, illustratøren, vokalisten og kunstneren Odd Børretzen og feier all måkeskitt av banen,
eller er det kanskje akkurat det han ikke gjør – kanskje, eg vett’kkje, kanskje ikkje – iallfall fikk Børretzen nesten alle til å tro han hater måker, selv om han senere proklamerte i andre sammenhenger at det gjorde han absolutt ikke, m.a.o. det var bare en kunstnerisk frihet han tok seg for å lage sin eminente visetekst «Jeg hater måker» der han tilstår: «Jeg hater måker.
Ikke hele tiden, naturligvis. Når de flagrer på himmelen som hvitt papir, eller flyter stille på det blanke vann og likner vakre badedyr av plastic, da er de en naturlig del av sommerens bilde og man tenker ikke mye på dem ..» men, les videre og hør hva han hater: «Når de åpner kjeften og skriker som syke sjeler kan du se helt ned i deres blodige, skamløse innvoller» –
Så da så. Vanskelig å si mer. Når alt dette er sagt allerede. Men hvem har så bestemt vi skal fortsette å si, enn si skrive, om måker. Bare tull det. Som du her nettopp har lest et nydelig eksempel på. Og kom igjen …
Petit #23
I Kina
I Kina bur det kinesarar, ein gru bråte (eg veit ikkje, har ikkje vore der, berre
10 mil frå grensa i mongolsk Gobi) Om alle kinesarar raper samstundes, skal det
merkast på jordskjelvstasjonen i Bergen (men eg veit ikkje, ikkje vore der heller)
Petit #22
Sorte vidder
Hva om vi la asfalt overalt Store vidder Sorte stasflater Golvplass for alle uten grenser Glattcelle for uinnsatte uten vegger Verdensrommet selv til tak
Snakk om frihet – frihet fra dvergbjørkekjerr dyreliv dyretragedier edderkopper fjellvåk-overbestand glattmose humperogdumper lemenår mus rypeunderskudd snublesteiner snåverøtter sølepytter udyr vierkratt villdyr åtselfare
Frihet fra talløse beregninger av villreinstammens størrelse i forhold til antatt populasjon som en funksjon av kvadratet av mosetilvekstkoeffesienten dividert på antall personbilenheter pr døgn over såkalte helårsveien veid mot forventet normalfordelingskurvetall av innsiktede geværmunninger basert på snittallsberegninger for siste tretti døgn
Tenk på frihet fra bærplukkere deltidsbotanikere eggsankere fjellrevfotografer friluftsentusiaster fugleutstoppere hermetikkboksetterlatere hobbyvillmarkinger krystalljegere miljøfusentaster mineralhandlere mosehentere naturforøvrigelskere reinsdyreksperter reirrøvere rypejegere sjokoladepapirkastere soppstudenter steintyver stormkjøkkenfantaster teltturister turistforeningsmedlemmer vannprøveanalytikere øvrigpotensiellemiljøkriminelle
Vi snakker om frihet – frihet til bilbanerace bilhastighetsrekordforsøk birkebeiner-banekonkurranse dragracing glattkjøringsøvelser gocartiskjøring helikopterskisleping isbanetravløp isbilråning isfridansutfoldelser langbaneishockey rødballsvintergolf skøytelangdistanserenn snøjettestløp snøscooterrace svingdoseringsbaneskiløp
uteinnebandy vindskisurfing
Så hva om vi la asfalt overalt Iallfall over halve Eller allerhelst hele Hardangervidda vest
Og kanskje øst Bare som en start for eksempel
Petit #21
Horisonten ennå en drøm
Kjenner vestvendt hud Salt vind Armene som rekker Kjenner fingre
gjennom halvlangt gress Lattermildt smil under solvarmt hår
Ville vekster i blomstereng Leppeblomsten ennå i knopp
Petit #20
Hverdagslykke på en onsdag
Svaberg i blomst Bergknapp og smørbukk krydrer salt havluft
Vestlandsvinden svaler tanker badet i dopamin Mennesket har
godt av å tusle to blant tistelsommerfugl humle og forglemmegei
Vasse i det grønne Trø varsomt over markblomstmysterier
Bak sløret av skyer stråler selv sola
Petit #19
Not me too
Intimitetsterrorist, du skal vite jeg følte meg nettopp som det, her for noen timer siden da jeg etter å ha vandret rundt i hovedstadens gater, sjekker inn på mitt hotell, får kortnøkkel til rom 221, tar heisen opp en etasje prøver nøkkelen med null resultat, rusker hardt i døren med ditto resultat, tar heisen ned igjen, overtaler dem til å betro meg en ny nøkkel til samme værelse, hvoretter jeg igjen tar heisen opp, styrer mine skritt den etter hvert kjente veien til rom 221, hvor nøkkelen – voila – nå virker og døren glir opp akkompagnert av et kvinnehyl fra hun som allerede bebor rommet, og som nå – må vite – fra før er vettskremt etter like før å ha opplevd gjentatt hard rusking i døren … kan du forstå ? men damen (ikke ett vondt ord om henne) hun ville gjerne fortsatt bo på rommet sitt alene (kan du forstå?) så den som ennå en gang tar heisen ned, det er jeg, for å be den unge pike (på en høflig måte, selvsagt) fortsatt på vakt i resepsjonen om å fokusere på oppgaven med å finne mitt rette rom, noe hun virkelig nå med alvor går inn for, gir meg nok en ny nøkkel ledsaget denne gang av et nytt romnummer, som (undrenes tid er ennå ikke forbi) virker Så her ligger jeg da nå ensom i en dobbeltseng på 211 og skriver Det skal jo være så god terapi
Petit #18
Julinotat #3
Digitalis aureum puster lillarøde orgasmer Nyter hvert drag
Gresset rundt det høyreiste imellom tenker tollfrie tanker om
tyttebær og humler og marihøner på tokt mot sjuprikket himmel
Petit #17
Sprukne minner #3
Sprukken maling ruster som kjent aldri for skal noe ruste må forholdene ligge til rette for en kjemisk reaksjon der det er en naturpålagt nødvendighet at både oksygen og hydrogen for ikke å snakke om jern er til stede i riktig form og miks og derfor ruster da heller ikke sprukken kjærlighet for den består som kjent overveiende av følelser ispedd noen tanker som har overlevd seg selv og hovedsakelig bare eksisterer der inne i hjernen og der er det kan hende ikke nok tilgjengelig av alle tre elementene i tilstrekkelig ren fri form til samme tid og da blir det bare ingen rust Slik er nå det .. men si hvorfor skal det nå være så gjevt at f.eks. gammel kjærlighet ikke sprekker, eller bedre, at sprukken kjærlighet ikke ruster ..
Jeg tenker rust som sådan er da ikke noe problem (hvis en ser bort i fra diverse uønskede steder som biler og sånn) – rust som i seg selv er en naturlig bestandig forbindelse der jern (ja selve det sterke jernet blant mange andre ganske mindre nyttige og ikke like ettertraktede grunnstoffer) er temmet i en kjemisk binding med hydrogen og oksygen – tenk på oksygenet som selve kongen av elementene med sin absolutte nødvendighet for eksistensen av alt liv – så meg bekymrer det lite om gammel kjærlighet blir rusten ja kanskje snarere heller tvert i mot
Petit #16
Sprukne minner #2
Det gamle huset ved havet har stått ute en stormnatt før med de snart nesten ganske så kittfrie vinduer hvor blesten blåser sprukken maling av sprossene maling som en gang var ganske så kritthvit men nå bare tæret av hav salt og sol slik som selv våre innerste tanker falmer og forvitrer over år uten stell men sprukken maling ruster i det minste aldri Her er det du kommer til meg som en kystens kuling med våte bøyer mellom vindrosser Her er det du materialiserer deg som nattens engel på det luftige loft mellom angen av tjære og trosser
Petit #15
Favoritt
Du må gjerne synes det er rart her vi sitter på blankskurte svaberget denne blonde
juninatten omgitt av bølgeskvulp, seilbåter, terneskrik og ser fullmånen forlise, at
jeg tenker fortsatt på deg som min favorittsittealenesammenmedfastiheisenperson
Petit #14
Fragment av kalkfjellplanteartsrikdom
I fjellbakkestjernenes rike er bilene bier på biobrensel Går grassat bra på varmgang
som tomgang Lyser rødt for gult og blinker grønt for snøsildra som tanker CO2
direkte fra eksosen og H2O fra fjellgrunn tross kjemisk innebygget tannsubstans
så råtten du kan pille den løs selv med grønne fingre
Petit #13
Morgenstemning tidlig i april
Våkner til bulder av skyer som dunker sammen og farer over motorveien i feil retning,
mens tidevannet ruller hurtig inn og du ikke lenger er å se, bare en hare sitter på andre siden, ikke naturlig men i kjeften på en kjøter uten tannregulering med et smil hinsides hva mobilkameraet kan fange, der kristtorntreet i bakhagen lyser på rødt og er alene om å fatte
det hele, i lag med åtte kråker i verste overgangsalder
Petit #12
De silkedresskledde #2
De silkedresskledde kan lett beskyldes for det meste men likevel (rett skal være rett) ikke for å være blant dem som med blomsterstøv på nesetippen og moserester i brillene foruten sorte neglerender leter etter fraktaler og matematikkens fotavtrykk i naturen finurlig uttrykt ved fibonaccitallrekkefølgen og det gylne snitt i konglers geometri eller nyseryllikens grenstilk eller nautilusblekksprutens skall, da heller i auditorienes jaktlag etter tredjegradsligningens x y og z som logaritmen til dobbelderivert integral av π i n’te potens
Petit #11
De silkedresskledde #1
Har du hørt hvordan mckinseydisiplenes betaverdier kan belyse lønnefrøkapslenes flygeteknikk Kjenner du de seneste utlegninger fra de silkedresskledde som knapt
har stått en time under iskaldt nordlys om bruken av dulgte differensialligninger
og kåte korrelasjonskoeffisienter til å belyse regnbuens lovmessige fysikk
Hva vet de egentlig om biers oppfatning av geometri og humlas bidrag innen aero-
dynamikk til forståelse av konglenes ornamentikk Tenk på det neste gang du lytter
til maurens stier i tua og sammenholder med en døgnflues livssyklus
reXyz 