Uka som gikk, ble min debut (ikke som natur- & fuglefotograf, men) som uglefotograf.
Tirsdagen i middagsmørke var min første ugle på plass på brikken, en haukugle i Sveio.
Og lørdag fikk jeg i sollys fotografert en kattugle, i sin faste ‘bopel’ et sted i Tysvær.

Haukugla (Surnia ulula) er (i likhet med jordugla) eneste av våre dagaktive ugler.

Iflg. leksika (SNL):
Haukugla har en kroppslengde mellom 36 og 41 cm, som gjør den til en mellomstor ugle, omtrent like stor som en hornugle. Stjerten er påfallende lang og kileformet. Hodet er forholdsvis lite med flat isse. Den har et tydelig ansiktsspeil med brunsvart ramme. Øynene og nebbet er gule. Ryggen er brunsvart med hvite flekker. Buken er hvit med smale mørkgrå til brune tverrstriper. Disse stripene gjør uglen lett gjenkjennelig i flukten.
Navnet «Haukugle» viser til dens likhetstrekk med spurvehauk, både hva gjelder vingeform, profil og flukt. Den har også et levevis som kan minne om spurvehaukens, den er dagaktiv og jakter på lignende byttedyr.

28/11/15