klikk på bildene for å forstørre (x2)

Lite fugl å se på fjellet disse dager. Bortsett fra kjøttmeis og blåmeis på foringen på hytta.

Men på tilbaketuren i går, like før sola dalte bak fjellene, ser jeg med ett silhuetten i grantoppen.
En haukugle !
Fyrer av noen bilder med kort-zoomen. Rekker etterpå å gå til bilen og skifte objektiv til lang-zoom.

Haukugla sitter der fortsatt, delvis gjemt bak grankvistene i toppen av treet. Sniker meg rundt, gjennom tett underskog for å få bilder fra en annen vinkel. Vasser i 30 cm hardfrossen snø, som gir masse lyd der jeg beveger meg mellom trærne. Kommer meg under treet der ugla sitter, tidsnok til å se den sleppe seg lydløst ut i lufta og forsvinne i en bue over de lavere bjørkene. Litt skuffet vasser jeg samme vei tilbake gjennom snøen.

Tilbake på stien igjen ser jeg ugla igjen, sitte i toppen av samme treet. Historien gjentar seg: Sniker meg rundt. Ugla letter. Ugla returnerer. Jeg får bildene jeg vil ha.

Til sist må jeg bare dra. Minnebrikken har hundrevis av uglebilder. Lett for at høyrehånds pekefinger blir litt tung på avtrekkeren i slike situasjoner. Jeg forlater skogholtet.
Går til bilen. Framme ser jeg i kikkerten, ugla sitter der fortsatt. Godnatt.

Røldal, 27.01.17.

.