Kongeørn er vår nest største fugl, idet den er noe mindre enn sin slektning havørn.
Men mindre staselig er den ikke, tøff og majestetisk som den er.
Kongeørn og havørn har dels overlappende leveområder – de deler habitat, men ikke biotop, normalt ei heller meny. Havørna er primært en åtseleter, kongeørna en mer rendyrket rovfugl, som havørna ofte unnviker ved eventuell konkurranse. Og det er en utbredt misforståelse at havørna bare er knyttet til kystnære strøk – slikt sett er navnet noe villedende – for havørn har i tillegg stor utbredelse også i innlandet og i fjellet.
Ørn blir ofte plaget og forsøkt jaget av andre fugler, som f. ex. ravn – og på disse bildene er det vår alminnelige kråke som står for mobbingen, og som med sin høylydte masing tiltrekker seg min oppmerksomhet, mot dem – og mot kongeørna !
Mot slutten av fotoseansen, etter at kongeørna har ristet av seg plageåndene kråkene
– og lenge seilt på vinden langs fjellsiden i stigende sirkler fram og tilbake over skogen –
får den uventet selskap i luftrommet av en havørn som egler seg innpå.
Normalt , som tidligere kommentert , vil kongeørn versus havørn normalt være rått parti.
Men i dette tilfelle er det havørna som ypper seg og sjenerer kongeørna. Kan det være forbi kongeørna er helt i ensom majestet, og havørna har flust med artsfrender i luftrommet rundt seg ? Ikke vet jeg …
.
Bildene her er alle tatt samme sted, og fra samme standsted i løpet av et par timer denne tidlige marsdagen. Foruten kongeørna som er tilsynelatende enslig er det stor aktivitet i lufta, med flust av havørn (10-15 stk) seilende på oppdrift langs fjellsiden – pluss masse ravn og enkelte kråker å se. Og ikke bare se – kråker og ravn er sjelden tause, i tillegg gir her også ørneskrik stadig gjenlyd langs fjellsiden de trafikkerer ..
.
Tysvær, 02.03.18.
.