«Illustrerte epistler»
Fok klager. Klager på det meste. Om ikke på det ene, så det andre. På været, ikke minst.
Men gjør de noe ? Tenker de gjøre noe med det ? Svaret er som regel nei.
I disse klimahete dager er riktignok i det minste en ikke-taus intellektuell minoritet nokså samstemt i at det er nettopp det vi holder på med, dvs. å gjøre noe med klimaet og været.
Men det er et annet og stort tema, størrelsesmessig utenom rammene for denne bloggen.
Tilbake til spørsmålet, gjør vi noe med det ? Ikke med været da. Men med det vi kan kontrollere. Nemlig oss selv. Og det vi foretar oss – midt oppi det været som vi har.
En snøfri vestlandsdesember er en stor kilde til værklaging. Mørkt. Ofte vått og vindfullt. Kanskje isete.
Som dikteren Ivar Aasen så treffende satte ord på det en gang i det forrige årtusen (uten at jeg tror han hadde desember i tankene – men likevel) : Dei vil alltid klaga og kyta ..
Men sitter en naturfotograf inne av den grunn i desember ? Nei. Han går ut, tar evt. med sitt mest lyssterke objektiv. Kjører gjerne på med litt eksponeringskompensasjon. Holder et øye med iso’en, at ikke den løper løpsk.
Uansett forhold finnes motiver – uvanlige, ja, men ikke umulige.
Kanskje sære, men likefullt spennende.
Til sist, bokstavelig talt under mottoet «sett farge på tilværelsen» – her er
4 bilder komponert over ett og samme senhøstlige foto.
Denne bildekrusellen krever javaskript.
reXyz 