Olavskirken på Avaldsnes –
her fotografert fra fastlandsiden ved Karmsund bro, i middagshalvmørket 3/12

.
mer om Olavskirken: https://rexyz.me/2015/03/02/olavskirken/
.
Olavskirken på Avaldsnes –
her fotografert fra fastlandsiden ved Karmsund bro, i middagshalvmørket 3/12

.
mer om Olavskirken: https://rexyz.me/2015/03/02/olavskirken/
.
Her en kort, oversiktlig værmelding for uke 49 for vår region.
dagens værmelding – Tysvær, Rogaland
Uka som gikk, ble min debut (ikke som natur- & fuglefotograf, men) som uglefotograf.
Tirsdagen i middagsmørke var min første ugle på plass på brikken, en haukugle i Sveio.
Og lørdag fikk jeg i sollys fotografert en kattugle, i sin faste ‘bopel’ et sted i Tysvær.
Kattugla (Strix aluco) er en utpreget standfugl som vandrer lite.
Iflg. leksika (SNL):
Kattuglen er en ugle av middels størrelse, ca. 40–46 cm. Den har et vingespenn på 95–105 cm, og en vekt på omkring 400–800 gram. Den er i hovedsak aktiv om natten og holder seg i ro om dagen, gjerne sittende på en gren i skjul tett inntil trestammen. Om den blir oppdaget holder den seg stort sett rolig, hvis man ikke kommer for nær. I den lyse årstiden hender det at den jakter hele dagen.
28/11/15
Uka som gikk, ble min debut (ikke som natur- & fuglefotograf, men) som uglefotograf.
Tirsdagen i middagsmørke var min første ugle på plass på brikken, en haukugle i Sveio.
Og lørdag fikk jeg i sollys fotografert en kattugle, i sin faste ‘bopel’ et sted i Tysvær.
Haukugla (Surnia ulula) er (i likhet med jordugla) eneste av våre dagaktive ugler.
Iflg. leksika (SNL):
Haukugla har en kroppslengde mellom 36 og 41 cm, som gjør den til en mellomstor ugle, omtrent like stor som en hornugle. Stjerten er påfallende lang og kileformet. Hodet er forholdsvis lite med flat isse. Den har et tydelig ansiktsspeil med brunsvart ramme. Øynene og nebbet er gule. Ryggen er brunsvart med hvite flekker. Buken er hvit med smale mørkgrå til brune tverrstriper. Disse stripene gjør uglen lett gjenkjennelig i flukten.
Navnet «Haukugle» viser til dens likhetstrekk med spurvehauk, både hva gjelder vingeform, profil og flukt. Den har også et levevis som kan minne om spurvehaukens, den er dagaktiv og jakter på lignende byttedyr.
28/11/15
Del I: Om fugling, fuglere – nyord & sånt
Del II: Som en slags ‘(fjorårs-)kavalkade’ – her om fugler
Som den skrivende person jeg alltid har vært, med et romslig hjerte særlig for poesi, er interessen for utforsking av språket stor, og dannelsen av nyord spennende.
Snøspurv – høyfjellet øst av Røldal

Ett eksempel på dette er forresten substantivet skriver (m), som synonym for skribent (eller for et skrivende menneske, om du vil)
Denne bloggposten handler likevel ikke om mine mulige meritter som skriver,
derimot litt om nyord og mye om fugler
Silkehegre – Syrevågen, Karmøy

De senere årene har interessen for naturfoto dreiet fokus i stor grad mot fugler og fugleliv og den slags – med fine turopplevelser på ganske så hjemlige trakter, opplevelser krydret med fugle-møter & -bilder (noen utvalgte vises her)
Skjestork & gråhegre – Bøvågen, Karmøy

Og nettopp dette miljøet
– med fuglekikkere, fuglefotografer, fuglekryssere og andre fugleentusiaster –
har lært meg ikke bare en masse om fugler,
men samtidig noen fine
nyord …
Hvem vet – kanskje har også du noen fuglere i familie eller vennekrets,
som du muligens også har vært ute på fugling sammen med ?
— ooo OOO 000 —
Del II: Som en slags ‘(fjorårs-)kavalkade’ – her mer om fugler :
(bildene kan forstørres ved å klikke på dem 2 ganger)
Rødvingetrost – Blikshavn, Karmøy
Spurvehauk – Taravikje, Karmøy
Krykkje – Skudeneshavn, Karmøy
Låvesvale – Kvalavågvegen, Karmøy
Fjellerke – Tinnhølen, Hardangervidda vest
Lappspurv – Tinnhølen, Hardangervidda vest
.
en fargeklatt i et ellers gråhvitt november-landskap …
sola så lav at bakken jeg står på ligger i dyp skygge, bare tretoppene rager opp i det gylne skinnet fra en blek sol
julekortmotivet med Pyrrhula pyrrhula er knipset ved Vågedalen i Sveio, 22/11/15
.
utdrag fra leksika (SNL):
Dompap, fugleart i finkefamilien. Standfugl som i vintertiden streifer mye omkring i små flokker. Lever av insekter, frø og knopper.
Utseendet minner om de røde draktene middelalderens domherrer (ty. Dompfaff) brukte, derav navnet.
.
Fossekallen (Cinclus cinclus) – fotografert i Grinde-elva i Tysvær 5/11
Fossekallen har sine spesialiteter – den bruker vingene til å svømme med under vann,
i tillegg kan den spasere på bunnen (massive knokler), og har ikke noe imot ‘isbading’