Svalbard-epistler ’03

SVALBARD: LONGYEAR

på påler
i permafrost
står pastellhus
strødd
tilsynelatende
tilfeldig
i det golde
landskap
mellom bre og
kalde kyster
men byen
rommer varme
ikke bare ild
av sorte kull
ikke bare vannbåren
fjernvarme i rør
men nærbåren
hjertevarme fra
sinn til kinn fra
ånd til hånd til
en tilfeldig gjest
i et romslig
fellesskap der
nær under polen
gjemt mellom
underlige
bløtkakefjell
nypyntet av
siste natts
melisdryss 
.

SVALBARD: PLATÅFJELLET

innover dalen
Nybyen passeres
krysser enkelt elva med
septemberlav vannstand
videre innover mot
foten av frontmorenen
tar bratt av mot NV
opp en smal dal
mer lik en ravine
med stein på stein
på stein i bratte
sider og i det som
med bare stor velvilje
kan kalles en sti
nattens nysnø ligger
her ennå stedvis
men bare tynt
spor i snøen av
reinsdyrklauver
spor i steinen av
fossile kryp eller
kanskje oldtidsvekster
stadig brattere og
smalere lende
vannet i den
kombinerte sti og bekk
frosset til tynt kunstglass
føtter plasseres forsiktig
mens hundremetre sakte
legges bak og under oss
snart krysses kanten  -
Platåfjellet  åpenbares
med sine vide vidder
lavt skydekke letter
gradvis og avdekker en
høy isblå himmel som
bakteppe for mektige
Nordenskiöldfjell
bakken tynt dekket
av snøkrystaller
spor av polarrev på vei
mellom kryss og tvers
fem svalbardrein skraper
sindig bakken for mat
lar seg ikke affisere av
fjellturister med sekk
børse digitalkamera
kikkert og gps
stoler vel på at selv
ikke en novise skyter
rein i selvforsvar  -
turen videre innover vidda
åpner stadig nye horisonter
i nordvest prydet av en
liten hvit kjempejulepyntkule
blant ellers bleke paraboler
krysser i motsatt retning
mot dalen vi kom fra 
som med ett ligger der i
delvis tåkelagt fugleperspektiv
beundrer utsikten mot
brefront og elveløp og nedlagte
Gruve 4  med etterlatenskaper
videre før vi stanser ved en
nymotens varde med
høyteknologisk innmat
en kameraboks årvåkent
siktet inn mot
Longyearbreen
fortsetter i retning av
en dal på kartet som gir håp
om en farbar nedstigning
passerer ny varde
Nina-varden
inngir sorg i sinnet
grøss på ryggen
børsa sjekkes
trekkes av uten skudd  -
et lite søkk i horisonten
viser veien videre ned
nok en dal formet av is og vann
i ravinens umiskjennelige tegn
dypt skåret i et geologisk blokkhav
med stedvis isbre i bunn
nysnø på blåis gir dårlig feste
går steinrøysa rundt
etter en egnet rute
med ett  -  der midt
i havet av stein en
reinrose utsprunget i
enkel prakt med
blomster dukket og
dekket av snø
tilsynelatende alene uten
artsfrender rundt seg
er det kanskje denne alene
som ga dalen sitt navn
Blomsterdalen
forteller kartet  -
øyet ser bare stein på
stein på is i en bekk som
renner friskt mellom støvlene
for med ett å forsvinne fra
overflaten for siden å dukke
uanfektet opp igjen
sikksakkrennende gjennom
ravinen med det svært
så forlokkende navn  -
snart dukker synet av
lufthavnen opp
brettet ut der langs med
Isfjordens kalde kyst
så etter noen få
kilometer grus og asfalt
dukker endelig opp
Gjestehuset 102 
.

LIVET ER IKKE DET VERSTE  . .   # 5

å la sansene fylle
i sin tilstand av nestensjokk
kroppen med rå ferskvareinntrykk
av naturvillskap så aldeles utemmet
der jeg står nord oppunder polen
i ’ Landet med de kalde kyster ’ 
ved Isfjordens bredd et sted
en sensommervinterlig dag i september
.