fra innledningen til et prosadikt over temaet ensomhet og taushet, tidligere upublisert i denne versjon 

LANGE SMÅ SKYGGER 

De går bare langsomt.  Side ved side langsmed stranda. 

Styrer skrittene kloss i vannkanten.  Akkurat der vannet
vasker sanden.  Der vannet bølger fram og tilbake.
I takt med restene av dønning fra siste storm. 

Tidvis tettere sammen.  Gjerne når vannet en gang i blant
drar seg lenger inn over stranden. 

Han ytterst.  Nærmest vannet.  

Ikke det at han er redd for å bli våt.  Men det blir
liksom naturlig, da.  Når en bølge bryter lenger innover
stranden.  Å komme litt tettere på henne. 

På trygg grunn, liksom.  Tenker han.  Og bryter tausheten.

-Ser du ?

- - Ser hva da ? 

-Skjellene

- - De små ...

fra Åkrasanden, Karmøy

fra Åkrasanden, Karmøy

fra Åkrasanden, Karmøy