Ordet ørken gir deg sannsynligvis en forestilling om sanddyner. Eller om en oase med palmer, ispedd et par tre kameler.
Noen gang hørt om kalde ørkener ? Om saltørkener ?
Ørken er noe langt mer enn disse postkortaktige motiv som sitter der fremst i hjernebarken.
Ørken er mer enn vindblåst rillemønster i sand i Sahara, enn Namibias røde kjempesanddyner i solnedgang, mer enn daddelpalmer rundt et vannhull der kameler slukker tørsten, og langt mer enn hva filmscenene viste av midtvestens Monument Valley med John Wayne til hest i vill gallopp med apacher etter seg.
Begrepet ørken dekker mer enn bare klodens tørre og varmeste steder. Ørken er også …
Marokko: parti fra oasen Igli (1800 m.o.h.), Djebel Sahro i Anti-Atlas-fjellene
… ’arctic desert’ syd på Grønland, hvor vintervindene som pisker fjellandskapet ved Igaliku, grunnet egnens sterkt eroderte bergarter i kombinasjon med beliggenhet i nedbørsskyggen, mer bærer preg av sandstorm enn av snøstorm
… ’cold desert’ på Island, en ødemark innrammet av forlengst frosne lavastrømmer i øyas nordøstlige indre, med et landskap av forskere betegnet som Mars-analogt (slik som på websiden til ’Smithsonian Astrophysical Observatory under NASA Grant’)
… steppe- og steinørken i Kina’s og Mongolia’s enorme Gobi, med veldige vidder spent ut som en storslagen, vidåpen lærebok i geologi mellom høyfjell med snødekte topper
Mongolia: parti underveis vestover fra Bayanzag til Bulgan, syd i mongolsk Gobi
Mongolia: kveld i oasen ved Hermen Tsav sydvest i Gobi, ca 500 km vest av Dalandzadgad
… ørkener av salt, som Bolivia’s Salar de Uyuni, den største av klodens mange saltsletter, resultatet av uttørking av en fordums innsjø uten avløp
… Patagonias kalde ørken, en betegnelse brukt der hvor nedbørsfattigheten er stor nok og nedbøren faller ikke som vann men som snø
… isørken på Svalbard med golde vide vidder av hvitt, fordelt over Spitsbergen og en rekke andre større og mindre øyer, herunder Nordaustlandet (som faktisk har sin egen pr. definisjon ekte ’polar desert’, Svartknausflya med snø- og isfrie sandflyer)
… mens – når rett skal være rett hva mulige norske ørkener angår – for eksempel Kvitsand utenfor Røros, trass i et sandørken-lignende ytre, faller utenfor den vitenskapelige ørken-definisjon grunnet at offisiell statistikk viser en likevel for høy årlig nedbørsmengde
Innledningsvis er nevnt noen av verdens mest kjente ørkener. I tillegg kunne vært hentet fram ørkener i øvrige Afrika, i Asia og i Nord- og Sør-Amerika, ørknene på den arabiske halvøy og sist men ikke minst på det australske kontinent.
Her er stoff mer enn nok til et praktverk av en bok, ja til en hel bokserie – som jeg selv gjerne kunne ha tenkt meg å ha skrevet, om det ikke var gjort allerede. En usminket beskrivelse av ørkenen med fokus på det skjøre mangfold av liv her ved tilværelsens yttergrenser. Et vanskelig liv, preget av minimal fuktighet, ufiltrert sollys, og kraftige vinder.
Det er lett å la seg fascinere av ørkenen.
Er du først bitt av ørkenbasillen, opplever du lett at botemidlene er fåtallige.
Og fortsatt har vi bare snakket om de reelle og fysiske av jordens ørkener, innenfor en gjengs vitenskapelig definisjon.
Hva om vi nå utvider begrepet ? La oss gjøre det eksperiment at vi denne gangen ikke akkurat løfter blikket, men heller retter det innover i oss selv.
Hvor mye kunnskaper har vi egentlig da, hva gjelder den personlige opplevelsen av mentale og indre ‘ørkener’ ?
Ørkener som langt flere av oss har et nærmere og mer selvopplevd forhold til enn for eksempel til Gobi og Sahara.
( del av en artikkel, om reelle – og imaginære – ørkener )