HUMMERÅS:
 
VANDRAREN 
 
tett heng det,
augustmørkret kring meg,
til tørk i trea

eglar seg innpå meg,
slik spindelvev
festar mot hud

et meg veg gjennom
morkne gjerdestolpar,
ved stidelet ligg tak
på skrås over fortapte
høyløer

eg rutsjar kvite bakkar
av liljekonvall, finn att
barndomsopenberringar
mellom klunger og
bjørnebærkratt

sklid gult over
berget på teppe
av bitterbergknapp,
vassar grønt og
ankelsidt i sisselrot

angen av mjødurt
salvar sjela og
meire til

listar meg lett
utanom rekkjene
av usagde andaktar

skimtar eit barndoms 
livsens hav av
moreld og makrell